Gjenbruksstasjonstur med 'Team Långstrump'

Team Långstrump med fire hjul og en masse skrammel til sortering

Team Långstrump med fire hjul og en masse skrammel til sortering

For tiden er jeg bare på Friland. Endelig, etter en sommer med mye farting til og fra København. Jeg forsøker å jobbe på dataen mens gårdhunden Pippi spiser og vokser og leker og sover rundt meg. Det gir et interessant arbeidsflow, for det er nytteløst å overse henne når hun gjerne vil leke og bore de spisse hvalpetennene sine i ALT. Så da får jeg pauser, mange pauser hvor vi leker og løper og trener dressur. Til nå kan hun se meg i øynene når jeg kaller på henne. Sitte når hun får en godbit og av og til dekke også. Og så er hun en racer på å hente ball og hoppe i høyt gress. 

Fredag ettermiddag hadde jeg bruk for å bevege meg utenfor tomta vår, så da pakket jeg sykkeltraileren med papp og plast og gamle kjøkkenskap og hang den på cargo-sykkelen til Frimand. Pippis kurv passer perfekt på lasteplanet foran, sånn at hun kan trone som en gallionsfigur med ørene flagrende når vi sykler. Det er ikke langt til den nærmeste gjenbruksstasjonen herfra, og de har nylig etablert en kjempefin bytteavdeling til alt fra småsaker til byggematerialer; Hurra for Reno Djurs! Jeg avleverte litt og kom hjem med noen fine små guldbelagte kaffekopper. 

 

 

En utestue tar form

For å ha litt mer plass å boltre oss på begynte vi å bygge en utestue i fjor høst. Nå er den nesten helt ferdig og er vårt absolutte favorittsted å oppholde oss. Det er også der jeg sitter nå - med utsikt over tomta vår og den fredede skogen som ligger rett sørvest for oss. 

Sånn så den ut i våres, da vi hadde fått de to første veggene ferdige og lagt taket - for første gang... 

Sånn så den ut i våres, da vi hadde fått de to første veggene ferdige og lagt taket - for første gang... 

Martin tømrer fra Nemt Fundament kom fra Århus og skrudde ned skrufundamentene for oss på en liten time. Selv om skruene støtte på en og annen stein, klarte de å bore seg vei. 

Martin tømrer fra Nemt Fundament kom fra Århus og skrudde ned skrufundamentene for oss på en liten time. Selv om skruene støtte på en og annen stein, klarte de å bore seg vei. 

Vi ville prøve skrufundamenter, for det virker utrolig smart. Ingen graving. Ingen støping. Og hvis man en gang i framtida ikke lenger vil ha utestua der, kan man ta fundamentene opp igjen og bruke dem igjen til noe annet. Vi vurderer å bruke skurfundamenter til huset også, men vi må se om det lar seg gjøre uten at huset blir for høyt. 

I fjor høst satt jeg noen lange kvelder i kollektivet og tegnet på konstruksjonen. Frimand og noen av kollegaene hans ga meg tips underveis, og min snille pappa kom ned fra Oslo og hjalp meg noen dager. Han hadde dessuten bilen lastet med en masse tre med som han hadde i overskudd fra et annet prosjekt. Utestue er også hans første tømrerprosjekt, så vi var to glade amatører som gikk i sludd og regn og sagde og banka. 

Frimand og jeg forberedte noen ting på værkstedet til Frimand. 

Frimand og jeg forberedte noen ting på værkstedet til Frimand. 

De to glade amatører som velger å bygge i november!

De to glade amatører som velger å bygge i november!

Frimand at work

Frimand at work

Her skal huset ligge! Min fine pappa i sin gamle trykker-habitt! 

Her skal huset ligge! Min fine pappa i sin gamle trykker-habitt! 

De gamle vinduene vi stykket veggene sammen av er fra diverse herskapsvillaer i Hellerup i København, området der kollektivet Maos Lyst ligger. Det er synd og skam at man bytter ut de gamle håndstrøkne vinduene med kjedelige nye flate vinduer. Litt kitt og maling ville gjort at disse vinduene kunne holde hundre år til. Da vi boret i vindusrammene luktet det herlig av kvae/harpiks; treet var fortsatt helt tørt og friskt. Det koster visstnok cirka det samme å renovere gamle vinduer som det gjør å bytte dem ut med nye. Men nye vinduer er generelt av en mye lavere kvalitet, og man mister så mye sjarm og sjel. Til gjengjeld har utestuen vår fått sjel og sjarm i massevis! 

Tetris! 

Tetris! 

Det gikk opp til sist! Veldig fornøyd tetrismester!

Det gikk opp til sist! Veldig fornøyd tetrismester!

Gulvet er laget av gamle paller ovenpå en lag granittstein. Vi har fylt ut sprekkene med det billigste treet vi kunne finne. Ganske fint med stripene, og så kan man bare koste sann og støv ned i sprekkene. 

Gulvet er laget av gamle paller ovenpå en lag granittstein. Vi har fylt ut sprekkene med det billigste treet vi kunne finne. Ganske fint med stripene, og så kan man bare koste sann og støv ned i sprekkene. 

FullSizeRender.jpg

Taket er også gjenbruks. Vi kjøpte en bunke gamle drivhusglass med alger og fuglelort på fra en planteskole på Fyn. De kostet fem kroner glasset. Når de hadde fått en omgang såpevann og skuresvamp var de nesten som nye. Taket er sju baner hvor glassene ligger i forbant. Vi har glassbånd over og under glassene og en list på toppen som holder glassene fast. Dessverre var det en viktig informasjon som jeg hadde gått glipp av, nemlig at det minimun skal være 30 graders helning når man legger glassene løst på hverandre sånn. Skivebom! Taket var ikke tett. Så i sommer tok vi det av igjen, vasket glassene på nytt og la dem på igjen med fugemasse rund baut! Vi har brukt Tec 7, som er giftfri fugemasse. Det er viktig for oss å velge giftfri alternativer, og de finnes som regel. Man må bare ha tid og tålmodighet til å finne fram til dem. Nå kan vi i hvert fall forsatt bruke regnvannet fra taket som vi samler opp i en gammel whiskeytønne. Og vi kan sitte inne uten å få regn i hodet. Fantastisk! 

Om kvelden er det så vakkert lys gjennom de støvete gamle vinduene. Vi har også stablet et lag ubrente leirstein opp som termisk masse, så holder solvarmen litt utover kvelden. Godt for oss og godt for tomat- og agurkplantene våre. 

Om kvelden er det så vakkert lys gjennom de støvete gamle vinduene. Vi har også stablet et lag ubrente leirstein opp som termisk masse, så holder solvarmen litt utover kvelden. Godt for oss og godt for tomat- og agurkplantene våre. 

 

 

Gjenbrukshuset

IMG_0054timberframe-dekonstruksjon.jpg

Gjenbruk har alltid vært en stor del av mitt liv, helt fra jeg som purung grunger gikk i pappas avlagte militærtøy, herrebukser fra loppemarked og villmarksgensere. Stålampen som nå står ved siden av skrivebordet mitt har fulgt meg helt fra jeg bakset den med meg hjem fra loppemarkedet på Årvoll skole. Jeg husker godt at mamma ikke var like begeistret for den som jeg var; ”For noe gammelt brannfarlig skrammel!”

Siden har gjenbruk vært det som skapt min stil. Jeg har brukt helger på å tråle loppemarkeder og år på skattejakt i secondhand-butikker i fuktige kjelderlokaler. Det er shopping med god samvittighet. Pengene hjelper alt fra psykisk syke, misbrukere og internasjonale nødhjelpsprosjekter. Å kjøpe secondhand bidrar heller ikke til den forurensende og etisk problematiske tekstilindustri, i hvert fall ikke direkte. Men, det er det fortsatt en del av en shoppingkultur som handler om at man hele tiden skal fornye seg, gjenoppfinne seg selv og utvikle sin stil.

Hvor avhengig jeg var av fortryllelsen ved å dykke inn i en støvete, møllkulestinkende liten gjenbruks, gikk opp for meg da jeg for et par år siden holdt min egen No-Fly-No-Buy i ett år. Altså ingen flyturer og ingen shopping. Jeg avsatte 300 kroner om måneden til det aller nødvendigste. (Og siden jeg bor i kollektiv dekker 1400 kroner alt det nødvendige av mat, dopapir, såpe og lignende.) Med andre ord ingen spontane ”jeg skal bare inn og kikke” butikkbesøk. Hvis jeg manglet et par truser eller tannkrem, kjøpte jeg dem, men ikke noe annet. Det var vilt å bli oppmerksom på, at jeg på sykkelturen hjem, som blant annet går rett ut av shoppinggata Østerbrogade, kikket mer til høyre enn rett frem. Selv om jeg aldri før eller siden har stoppet og shoppet på Østerbrogade, skannet mine øyne etter skatter i vinduene.  

Jeg kan virkelig anbefale en periode med Kjøpestopp for å bli klar over hvor impulsdrevet shopping er blitt for oss. Selv for oss som mener vi er beviste shoppere og som alltid sier ”Nei takk!” til pose, fordi vi har vårt eget handlenett med.

Dette ble en lang omvei for å komme fram til det jeg hadde til intensjon å skrive om, nemlig at jeg nå også har kjøpt et helt hus secondhand, sammen med min kjæreste Frimand. For med gode materialer og gamle håndverkstradisjoner, er det faktisk mulig å ta et hus ned og sette det opp igjen et annet sted. Det var slettes ikke uvanlig før i tiden og jeg kan faktisk huske at min morfar fortalte om den gangen de flyttet da han var barn, og tok huset med seg på hest og kjerre.

Vårt gjenbrukshus er et timberframehus. Man kan tenke seg timberframen som husets skjelett, og veggene og taket bygges utenpå. Grunnkonstruksjonen – timberframen – er høvlede tømmerstokker som hugges til, og tappes i hverandre, uten bruk av verken bolter, skruer eller spiker. Stokkene låses til hverandre med tapper og kiler, som altså kan tas ut så stokkene kan tas fra hverandre igjen. Huset er cirka 34 m2 på grunnplan, med to etasjer.

Huset ble bygget av Jørgen Richter som har arbeidet med timberframing i mange år. Det ble satt opp på hans sommerhustomt på Nordsjælland, på en workshop for noen år siden. Men nå er tomten solgt og de nye eierne så ingen verdi i huset og ville bare ha det revet ned og brent. Heldigvis for oss er Jørgen lærer på Teknisk skole, hvor Frimand utdanner seg til bygningssnekker. Der hadde de snakket om vårt prosjekt med å bygge hus på Friland og så spurte han oss om ikke vi kunne tenke oss å overta huset, mot at vi kunne ta det ned før 1. august.

Så de to siste dagene i juli var Frimand og jeg oppe i Nordsjælland sammen med en flokk frivillige hjelpere, gamle og nye venner, og demontere huset. Det var to lange harde dager, selv om vi også hadde tid til et kveldsbad på stranda lørdag kveld og pauser med både saltmat og søtmat.

Interessant nok var selve dekonstruksjonen av timberframen ikke det største arbeidet. Det hardeste var faktisk å avkle huset all den moderne konstruksjonen og isoleringen utenom selve timberframen. Det tok faktisk det meste helgen. Tømmerkonstruksjonen, som er det eneste vi skal ha med, begynte vi først å ta ned fra søndag formiddag. Mørket innhentet oss før vi fikk lagt de siste stokkene på plass i tre stabler, som nå ligger og venter på fraktmannen som skal kjøre det til Friland.

Vi håper å kunne holde en workshop i timberframing på Friland neste år, når vi skal sette huset opp igjen der. Vi tenker å utvide konstruksjonen i den ene enden, så vi får et overdekket uterom. Er vi heldige får vi Jørgen med som instruktør. Hvis du er interessert i å komme på mailinglisten om kommende oppgaver og workshops i forbindelse med vår etablering av hus og hage på Friland, så skriv en mail til meg!

Workshop i Timberframing

IMG_9543 copy.jpg

Vil du være med å redde et timberframe-hus fra at blive til brænde? Kom med på dekonstrueringen af vores kommende Frilands-hus og få en introduktion til timberframing! 

Hvornår? 30.-31. juli

Hvor: Hornbæk i Nordsjælland

Du giver: din tid og din muskelkraft  

Du får: en grundlæggende forståelse for timberframekonstruktion, god mad og godt selskab – og ekstra store muller…

Vi får: hjælp på vejen til at bygge et bæredygtig hus i økosamfundet Friland på Djursland

Vil du med? Send en mail til jesperfrimand@gmail.com

Huset der skal demonteres er sat op af Jørgen Richter for nogle år siden. Jørgen er lærer på teknisk skoles bygningssnedkerlinje og har arbejdet med timberframekonstruktion i mange år. Huset står på hans sommerhusgrund i Hornbæk som han nu har solgt. Desværre for dem, ser køberne ingen værdi i huset, og vil rive det ned og brænde det. Derfor har Jørgen besluttet at sælge det til os – mod at vi tager det ned inden den 1. august. Heldigvis har den bedste instruktør på holdet, fordi Jørgen også selv vil være med på dekonstruktionen.

Hvem er vi: Tonje Eliasson er journalist og fotograf med en gennemgående interesse for bæredygtig udvikling. Hun er desuden nyfrelst permakulturist og har lige afsluttet certifikatkurset i permakulturdesign. Frimand Christensen (tidligere kendt som Jesper Frimand) er bygningssnedkerlærling i Byggeselskabet Maj og knallertbølle. Sammen er vi kommet frem til at vi vil flytte på landet og har været så heldige å få en grund i økosamfundet Friland på Djursland. Friland er et levende laboratorium for bæredygtig byggeri. Vi ønsker at bygge et hus med så lidt processerede materialer og så få store maskiner som mulig. Desuden er vores mål at være gældfrie, og vise at man kan bygge et godt lille hus uden alt for mange nuller bag tallene. 

Mere om timberframing:

Timberframe er en særlig form for tømmerkonstruktioner, hvor de enkelte dele er tappet sammen, som vi også kender det fra traditionelt bindingsværk. I Timberframekulturen er de traditionelle teknikker udviklet til et nutidigt håndværk af meget høj kvalitet og finish.

Huset der skal tages ned er ikke stort. Grundfladen er på omkring 35m2. Det er kun grundkonstruktionen i timberframe som vi skal tage ned. Pladerne og taget tages ned inden weekenden. 

http://www.dr.dk/tips-fra-dr/tips-og-raad/Friland/info-om-heltommer-konstruktioner.htm

http://www.tfguild.org/faq/basics     

Vil du med? Send en mail til jesperfrimand@gmail.com