En utestue tar form

For å ha litt mer plass å boltre oss på begynte vi å bygge en utestue i fjor høst. Nå er den nesten helt ferdig og er vårt absolutte favorittsted å oppholde oss. Det er også der jeg sitter nå - med utsikt over tomta vår og den fredede skogen som ligger rett sørvest for oss. 

Sånn så den ut i våres, da vi hadde fått de to første veggene ferdige og lagt taket - for første gang... 

Sånn så den ut i våres, da vi hadde fått de to første veggene ferdige og lagt taket - for første gang... 

Martin tømrer fra Nemt Fundament kom fra Århus og skrudde ned skrufundamentene for oss på en liten time. Selv om skruene støtte på en og annen stein, klarte de å bore seg vei. 

Martin tømrer fra Nemt Fundament kom fra Århus og skrudde ned skrufundamentene for oss på en liten time. Selv om skruene støtte på en og annen stein, klarte de å bore seg vei. 

Vi ville prøve skrufundamenter, for det virker utrolig smart. Ingen graving. Ingen støping. Og hvis man en gang i framtida ikke lenger vil ha utestua der, kan man ta fundamentene opp igjen og bruke dem igjen til noe annet. Vi vurderer å bruke skurfundamenter til huset også, men vi må se om det lar seg gjøre uten at huset blir for høyt. 

I fjor høst satt jeg noen lange kvelder i kollektivet og tegnet på konstruksjonen. Frimand og noen av kollegaene hans ga meg tips underveis, og min snille pappa kom ned fra Oslo og hjalp meg noen dager. Han hadde dessuten bilen lastet med en masse tre med som han hadde i overskudd fra et annet prosjekt. Utestue er også hans første tømrerprosjekt, så vi var to glade amatører som gikk i sludd og regn og sagde og banka. 

Frimand og jeg forberedte noen ting på værkstedet til Frimand. 

Frimand og jeg forberedte noen ting på værkstedet til Frimand. 

De to glade amatører som velger å bygge i november!

De to glade amatører som velger å bygge i november!

Frimand at work

Frimand at work

Her skal huset ligge! Min fine pappa i sin gamle trykker-habitt! 

Her skal huset ligge! Min fine pappa i sin gamle trykker-habitt! 

De gamle vinduene vi stykket veggene sammen av er fra diverse herskapsvillaer i Hellerup i København, området der kollektivet Maos Lyst ligger. Det er synd og skam at man bytter ut de gamle håndstrøkne vinduene med kjedelige nye flate vinduer. Litt kitt og maling ville gjort at disse vinduene kunne holde hundre år til. Da vi boret i vindusrammene luktet det herlig av kvae/harpiks; treet var fortsatt helt tørt og friskt. Det koster visstnok cirka det samme å renovere gamle vinduer som det gjør å bytte dem ut med nye. Men nye vinduer er generelt av en mye lavere kvalitet, og man mister så mye sjarm og sjel. Til gjengjeld har utestuen vår fått sjel og sjarm i massevis! 

Tetris! 

Tetris! 

Det gikk opp til sist! Veldig fornøyd tetrismester!

Det gikk opp til sist! Veldig fornøyd tetrismester!

Gulvet er laget av gamle paller ovenpå en lag granittstein. Vi har fylt ut sprekkene med det billigste treet vi kunne finne. Ganske fint med stripene, og så kan man bare koste sann og støv ned i sprekkene. 

Gulvet er laget av gamle paller ovenpå en lag granittstein. Vi har fylt ut sprekkene med det billigste treet vi kunne finne. Ganske fint med stripene, og så kan man bare koste sann og støv ned i sprekkene. 

FullSizeRender.jpg

Taket er også gjenbruks. Vi kjøpte en bunke gamle drivhusglass med alger og fuglelort på fra en planteskole på Fyn. De kostet fem kroner glasset. Når de hadde fått en omgang såpevann og skuresvamp var de nesten som nye. Taket er sju baner hvor glassene ligger i forbant. Vi har glassbånd over og under glassene og en list på toppen som holder glassene fast. Dessverre var det en viktig informasjon som jeg hadde gått glipp av, nemlig at det minimun skal være 30 graders helning når man legger glassene løst på hverandre sånn. Skivebom! Taket var ikke tett. Så i sommer tok vi det av igjen, vasket glassene på nytt og la dem på igjen med fugemasse rund baut! Vi har brukt Tec 7, som er giftfri fugemasse. Det er viktig for oss å velge giftfri alternativer, og de finnes som regel. Man må bare ha tid og tålmodighet til å finne fram til dem. Nå kan vi i hvert fall forsatt bruke regnvannet fra taket som vi samler opp i en gammel whiskeytønne. Og vi kan sitte inne uten å få regn i hodet. Fantastisk! 

Om kvelden er det så vakkert lys gjennom de støvete gamle vinduene. Vi har også stablet et lag ubrente leirstein opp som termisk masse, så holder solvarmen litt utover kvelden. Godt for oss og godt for tomat- og agurkplantene våre. 

Om kvelden er det så vakkert lys gjennom de støvete gamle vinduene. Vi har også stablet et lag ubrente leirstein opp som termisk masse, så holder solvarmen litt utover kvelden. Godt for oss og godt for tomat- og agurkplantene våre. 

 

 

Midlertidig permanent bolig

Vårt lille stykke land i økolandsbyen Friland på Djursland venter på oss. Imens vi gjør vi oss ferdige med våre byliv i København. Men vi har fått oss et bittelite ventehus!  

 Etter 10 år i byen er vi virkelig klare for å rykke ut. Likevel går det et års tid mer, før vi rykker, for Frimand har en snekkerutdannelse som skal gjøres ferdig først, og en læreplass han ikke vil bytte ut. 

Jeg føler at jeg sitter på hendene.

Men det er ikke helt sant, for jeg bruker mye tid på å forberede meg og utdanne meg til livet som kommer. I påsken og i sommer tok jeg permakultur design certifikat kurset (PDC), som utdanner en til å bedrive permakultur og til å undervise andre i det.  Jeg fulgte også et fire ukers introduksjonskurs til permakultur på nettet: (Intro to permaculture design). Og jeg har skaffet meg en hyllemeter bøker om permakultur og selvforsyning som jeg er i gang med å pløye med igjennom  (…pun not intended!).

Og selv om Frimand og jeg ikke har hatt mye tid til å være på Friland over sommeren, har vi fått gjort en hel del på få uker. I juni fikk vi først demontert polytunnelen som stod på grunden da vi overtok. Det er et drivhus i plastduk, som er relativt billig, men ikke er særlig hyggelig måte å lage drivhus på. Vi bodde i den et par dager før vi besluttet oss for å demontere den og forsøke å selge den. (...Den er stadig til salgs.)

De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

Som ny på Friland tar det ikke lang tid å oppdage at det er noen som kan hjelpe en med alt. Og etter å ha lett en del på nettet etter en skurvogn/brakke som vi kunne sette opp som midlertidig bolig på tomten, fantes løsningen rett oppe i veien på Friland. Vi kunne overta Theas gamle skurvogn, som har huset henne og familien helt siden de var med til å starte Friland i 2001. Friland kunne også hjelpe med å få den flyttet, for det er en som har en gravemaskin som man kan leie billig. Så etter at vi fikk jekket brakka opp og satt hjul på den, kjørte Theas kjæreste Thomas gravemaskinen med skurvognen på slep ned til sin nye plass i nordeneden av tomten vår.

Den lille grønne skurvognen inneholder en liten entre, et bad med toalett og dusj/bruser og et lite rom på 8 kvadradmeter med kjøkken. Perfekt lite tiny house for oss nå når vi kun kommer på besøk og når vi skal bygge. Og etter at vi er ferdige med husbyggingen tenker vi å beholde den som kontor og verksted.

Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.

Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.