Fem favoritter

fem deilige smakfulle, grønne, sanselige, inspirerende ting i høst

gartneri_header6-1280x600.png

GARTNERI/BUTIK/KAFÉ:

Det økologiske gartneri

Grennessminde i Taastrup utenfor København er et bo- arbeids- og utdannelsessted for unge med særlige behov. De driver blant annet Det økologiske gartneri som byr på alt mulig grønt til hagen og plantekassene, også et stort utvalg spiselige flerårige planter. Hvis man ikke selv har hage kan man gå på selvplukk, og bybarn kan klappe både kaniner og geiter og kanskje få en ridetur på en ponni. Når dere har fylt trallen opp med ting til hagen eller verandakassen kan dere trykt ta lunsjen eller kaffekosen under drueklasene i kafeen inne i drivhuset. Fra deres eget økologiske bakeri selger tilbyr de til denne tid beste bakevarer jeg har smakt! Det hele er også til veldig fine priser.

Les mer på gminde.dk

 

 

permakulturhaven.jpeg

BOK:

Permakulturhaven – om flerårige grøntsager, skovhaver & gravefri dyrkning til selvforsyning & en levende fremtid

av Karoline Nolsø Aaen og Tycho Holcomb

2017, dansk, 284 sider, DKK 240

Endelig er det kommet en praktisk permakulturbok fra det nordiske klimaet. Mine permakulturundervisere og naboer på Friland Karoline og Tycho tar utgangspunkt i egne erfaringer fra dannelsen av deres permakulturhave over de siste fem års tid. I deres lille hage har de fått plass til både skoghage, kjøkkenhage, drivhus, dam, ender og alt mulig annet lekkert som holder dem selvforsynende med grønt året rundt. Boken er både for den erfarne haveentusiasten, den dedikerte permakulturisten og for nybegynneren.

Kjøp boken på permakulturhaven.dk

 

demain.jpg

 

 

 

 

 

FILM:

I morgen (2015)

originaltittel: Demain

Dette er ikke en helt ny film, men den er ny for meg. Og den er virkelig verdt å se for alle som har bruk for å gjenfinne troen på at forandring er mulig. Ja, den starter med de dommedagsprofetiene vi kjenner, og ja, klimaforandringene er i gang. Heldigvis vender tonen hurtig og gjennom filmen møter vi ildsjeler som allerede er godt i gang med å gjøre verden til et bedre sted. Veldig inspirerende!

Du kan se leie eller kjøpe den på amazon, youtube eller itunes. Les mer om filmen på imdb.

 

 

BUTIK:

LØS marked

På Vesterbro i København ligger en liten ny gammeldags kjøpmannsforretning og viser hvordan man godt kan få alt man har lyst på uten ta en eneste miljøbelastende emballasje med hjem i handlenettet. Jeg håper det kommer LØS butikker alle steder og at andre kjøpmenn og –kvinner kaster seg på bølgen og tilbyr lokale, økologiske og lekre dagligvarer i løsvekt. Du kan også fylle din gamle sjampoflaske eller universalsåpe opp hos LØS. Husk å ta egne beholdere med til det du skal kjøpe! Glemmer du det, har de et pantsystem, så du kan kjøpe de beholderne du trenger for å komme i gang.

loes-market.dk

 

static1.squarespace.jpg

KUNST:

Gran

Den nordiske designgruppa Holdbar har trykket granen til sitt bryst. Det siste året har de arbeidet med å nyfortolke gran som et felles nordisk element. I Hareskoven utenfor København har de bygget et varig verk, en plattform som skal få folk til å bevege seg utenfor stiene. Verket er kun 100 meter fra Hareskov S-tog stasjon, på den nordlige siden av skinnene. Ta en høsttur dit hvis du kan! 

Les mer om Holdbar

 

 

På tide å høvle CO2-avtrykket

Det eneste gode med engangsprodukter er at du kan velge å begynne på en grønnere vane med det samme.

Min nye gode gammeldagse "sikkerhetsbarberhøvel" får selskap av et barbersåpestykke, fordi barberskum på boks er kommende avfall fylt med hormonforandrende stoffer!

Min nye gode gammeldagse "sikkerhetsbarberhøvel" får selskap av et barbersåpestykke, fordi barberskum på boks er kommende avfall fylt med hormonforandrende stoffer!

Og er du en av dem som bruker engangshøvler, skal du bare endre den vanen med det samme! Hvert år ender to milliarder engangsbarberhøvler i søppelbøtta bare i USA. Og engangshøvlene havner stort sett på fyllinga, fordi de er vanskelige å kildesortere.  Selv har jeg tynet min Gillette-høvel med utskiftbare blader til det ytterste. Og fordi jeg har hatt den typen som vibrerer litt, en Gillette Fusion Power, har barberbladene også holdt utrolig mye lenger enn jeg tror noen vil anbefale. 

Jeg har det sånn at hvis jeg har noe som fungerer, så vil jeg skvise så mye ut av det som mulig før jeg kaster det. For det er jo først da det virkelig blir til søppel, og jeg skal ut og anskaffe meg en ny greie, som også har kostet CO2 og materialer å produsere. Derfor har jeg satt bladene i et sinnrikt rotasjonssystem som på en eller annen måte har fungert til nå. Jeg har ikke kunnet få meg selv til å kjøpe nye, både fordi det er et engangsprodukt som ikke kan resirkuleres og dermed ender på fyllinga, men også fordi stripen med gelé på bladene, som skal få barberingen til å gå som smurt, også ofte inneholder hormonforandrende stoffer. Det er bestemt ikke noe jeg vil kjøre rundt på bikinilinjen med eller sende videre i spillevannet.

Jeg har vurdert å skaffe meg en Razorpit; en slags slipestein til barberhøvler, som kan få det samme bladet til å holde minst 150 barberinger. Så hvis du er som meg og har en masse gamle barberblader liggende, eller en hel pakke av de enda mer syndige engangsbarberhøvlene, kan en razorpit være en måte å få all den barberkraft ut av plastikken på som bare mulig. Alternativt kan man endre til en varig ny god vane; nemlig en såkalt Safety Razor. Det er en gammeldags barberhøvel med utskiftbare barberblader i rent metall. Høvelen har ingen utløpsdato og bladene kan kildesorteres og er frie for skummel kjemi.

"sånn kommer man til å møte seg selv i døra igjen og igjen når man er på vei til å bli et bedre menneske"

Den norske nettbutikken Trendhim.no kontaktet meg i sommer og spurte om jeg hadde lyst til å prøve en sånn høvel fra dem. De er først og fremst en nettbutikk for menn, men har erfart at flere og flere kvinner også er interessert i mer miljøvennlig barbering. Nå har jeg brukt barberhøvelen jeg fikk fra dem i et par måneder. Den barberer godt, men jeg har skullet venne meg til at selv om den på engelsk heter Safety Razor, er den et farligere instrument å ha mellom hendene og også eventuelt mellom beina(!), enn min gamle gillette. Jeg har skåret meg på leggene et par ganger når jeg i gammel vane har barbere meg i hurten og sturten i dusjen.

Og sånn kommer man til å møte seg selv i døra igjen og igjen når man er på vei til å bli et bedre menneske. Å endre en liten vane fører ofte en større og mer grunnleggende endring med seg. Om du velger den ene eller andre barberhøvel har betydning, spesielt i forhold til avfall. Men i følge Brian Palmers artikkel i The Green Lantern koster ti minutters barbering i dusjen omkring 90 liter varmt vann, svarende til 4,1 kilowatt-timer elektrisitet og omkring 2,5 kilo CO2. Barberer du deg i dusjen tre ganger, tilsvarer det et helt års barbering foran håndvasken. I tillegg har du sløst en hel masse drikkevann til å skylle hårstumper ut i kloakken med.  

Min gamle sløve vane med å barbere meg mens dusjen er tent stopper nå. I stedet vil jeg ta meg tid til å sette meg ned og barbere meg med min ”sikkerhetsbarberhøvel” i ro og mak. Med tid, en skål vann og mitt gode barbersåpestykke fra Friendly Soap, unngår jeg forhåpentlig både blod, tårer og sort samvittighet.

Det er faktisk påfallende at de fleste gangene jeg legger om en vane fra det kjappe, enkle – men ikke bæredyktige, til et litt mer tungvint – men bæredyktig – alternativ, så følger det også en liten livsstilsendring med. Og som regel er det en god livsstilsendring. Det er vel ingen som kan si at det å ta seg fem minutter for seg selv med låst baderomsdør og fokus på én ting av gangen er en dårlig ting å gjøre. Men, det krever at man tar seg tid og gir seg rom til det. Kan man gjøre barbering til en øvelse i zen, blir overgangen til en grønn vane både bæredyktig for verden, for kroppen og for sjelen.


Du kan lese hele Brian Palmers artikkel om barbering og CO2-avtrykk på The Green Lantern

Du kan kjøpe en ny miljøvennlig høvel på trendhim.no

I Danmark kan du kjøpe Friendly Soap i Meny, eller på Suztain.com

Isangs har også deilige miljøvennlige håndlagede produkter, deriblant barbersåpestykker.

Madeformen.dk eller madeformen.no har både Razorpit og Safety Razors

Du kan også kjøpe Razorpit i Helsebixen.dk

 

Ingen PVC i vår jord!

I sommer gravde vi ned vann- og avløpsrør til husvognen på Friland, og det var mer tidkrevende enn det burde være. Det var nemlig nesten umulig å oppdrive PVC-frie avløpsrør.

Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

PVC, populært kalt vinyl, er en av de mest brukte former for plastikk i verden og brukes til alt fra leketøy til avløpsrør. I bygninger er PVC ofte i rør, takrenner, vinduer, kabelbroer, gulv, tetningslister, ledninger osv.

PVC står for polyvinylklorid og inneholder cirka 57 prosent klor. PVC er giftig i alle ledd; i produksjonen, bruken og avskaffelsen. Miljø- og fødevareministeriet her i Danmark anbefaler at man ikke bruker PVC-produkter, men finner alternativer som ikke er farlige for mennesker og natur. Men anbefalingene følges ikke opp med forbud, og derfor brukes PVC fortsatt i stor stil overalt i samfunnet: PVC-produsentene skryter selv av at 40 prosent av alt plastbasert medisinsk utstyr er lavet av PVC, deriblant pustemasker, intravenøsslanger og lignende. 60 prosent av all plast i byggeindustrien er PVC, og PVC brukes til regntøy, gummistøvler, sko, stoler, haveslanger, kjøleskapslister, sportstøy, leketøy, joggesko osv.

Og det finnes fullgode alternativer til PVC plast: Klorinfri plast som PP, som vannrør lages av, eller enda bedre; PVC kan også erstattes med tradisjonelle produkter som leire, glass, keramikk etc. Man kan for eksempel bruke linoleumsgulv, som er laget av linolje, i stedet for gulv av PVC.  

Det tok Frimand en halv dag i telefonen med de fleste av Midtjyllands vann og avløps-forhandlere for å finne et sted som solgte PP avløpsrør. Hos Oldebjerg som holder til utenfor Aarhus (og i Sorø på Sjælland!) fant vi endelig PP-rørene. Selgeren vi snakket med der, fortalte at da PP rørene kom som alternativ til PVC, hadde han forventet at de ville selge 80% PP rør og 20% PVC. Men selv om de klorfrie PP rørene kun er noen få prosent dyrere, selger de stadig stort sett kun PVC rør. Problemet er ofte at det for entreprenørene og håndverkerne kun handler om å vinne et anbud på prisen i kroner og øre, og når kundene ikke vet nok om hvilke produkter som er dårlige, stiller de heller ikke krav om å få mer miljøriktige produkter.

Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Selv om vi visste at PVC ikke er noe vi vil ha i vårt hjem eller i vår jord, fikk vi oss en innføring i at det kan ta betydelig lenger tid når man vil bygge bæredyktig. Man kan ikke bare kjøre ned i det lokale byggemarked og forvente at de har de produktene man vil bruke.

Så da vi endelig kom tilbake til Friland og kunne leke kloakkmestere med god samvittighet, var vi blitt forsinket. Vi ble nesten ferdige. Men bare nesten: Da Frimand dro tilbake til København var vannrøret og avløpsrøret bokstavelig talt ti centimeter fra å kunne kobles på vognen. Jeg skulle være en uke mer på Friland og gå permakulturkurs, så jeg hadde heller ikke tid til å gjøre det ferdig. Jeg belaget meg derfor på en uke mer med toalettvisitter hos diverse naboer. Men da jeg kom hjem etter første kursdagen, lå vår nabo Jørgen med overkroppen under vognen og monterte det siste. For en god nabo!

På sikt vil vi gjerne gjenvinne næringsstoffene fra vår tiss og lort selv i vår egen hage. Men enn så lenge er det en god nok løsning å koble seg på kloakknettet. Spillevannet ledes nemlig bare et fåtall meter ned til vårt felles rensingsanlegg som vi deler med de andre på fase 3 av Friland. Det er et rotsoneanlegg, hvor spillevannet renses ved hjelp av bakterier som lever på planterrøtter. Helt kjemikaliefritt, selvfølgelig. (Les mer om det her!)

Her har jeg sakset litt av den danske Miljøstyrelsens anbefalinger om PVC (på dansk):

th.jpg
  • Spørg efter alternative byggematerialer til PVC : Det er ikke altid til at se, om en vare er lavet af PVC. Sommetider er plast mærket med plastpilen – et symbol med pilene i en trekant med et nummer indeni, der angiver hvilken type plast, der er anvendt. Er nummeret et tretal, betyder det, at plasten er af PVC. Vær opmærksom på, at symbolet ofte kun gælder emballagen. Det er dog langt fra alt plast, der bliver mærket med plastpilen. Spørg forhandleren, om produktet indeholder PVC eller vinyl. For eksempel fås tagplader og tagrender også af plastmaterialet polypropylen (PP).
  • Efterspørg PVC-frie el-artikler hos din el-installatør : Hos mange el-installatører kan du få ledninger og elkabler i polyethylen (PE). Spørg eventuelt om et elkabel er halogenfrit, da det så også vil være PVC-frit og ftalat-frit. Hvis det ikke er muligt at få PVC-frit, så spørg efter ledninger og kabler uden ftalater.
  • Vælg andre gulve end vinyl : Der findes flere alternativer til PVC-gulve fx trægulve og linoleumsgulve. Linoleum er baseret på linolie, som er en fornybar råvare. Linoleumsgulve kan du få med miljømærket Svanen. Hvis du vil lægge et vinylgulv, så køb et produkt, som ikke er tilsat organiske tinforbindelser og ftalater.

Les mer om PVC her:

Miljøstyrelsen (dansk) 

Greenpeace (engelsk) 

Midlertidig permanent bolig

Vårt lille stykke land i økolandsbyen Friland på Djursland venter på oss. Imens vi gjør vi oss ferdige med våre byliv i København. Men vi har fått oss et bittelite ventehus!  

 Etter 10 år i byen er vi virkelig klare for å rykke ut. Likevel går det et års tid mer, før vi rykker, for Frimand har en snekkerutdannelse som skal gjøres ferdig først, og en læreplass han ikke vil bytte ut. 

Jeg føler at jeg sitter på hendene.

Men det er ikke helt sant, for jeg bruker mye tid på å forberede meg og utdanne meg til livet som kommer. I påsken og i sommer tok jeg permakultur design certifikat kurset (PDC), som utdanner en til å bedrive permakultur og til å undervise andre i det.  Jeg fulgte også et fire ukers introduksjonskurs til permakultur på nettet: (Intro to permaculture design). Og jeg har skaffet meg en hyllemeter bøker om permakultur og selvforsyning som jeg er i gang med å pløye med igjennom  (…pun not intended!).

Og selv om Frimand og jeg ikke har hatt mye tid til å være på Friland over sommeren, har vi fått gjort en hel del på få uker. I juni fikk vi først demontert polytunnelen som stod på grunden da vi overtok. Det er et drivhus i plastduk, som er relativt billig, men ikke er særlig hyggelig måte å lage drivhus på. Vi bodde i den et par dager før vi besluttet oss for å demontere den og forsøke å selge den. (...Den er stadig til salgs.)

De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

Som ny på Friland tar det ikke lang tid å oppdage at det er noen som kan hjelpe en med alt. Og etter å ha lett en del på nettet etter en skurvogn/brakke som vi kunne sette opp som midlertidig bolig på tomten, fantes løsningen rett oppe i veien på Friland. Vi kunne overta Theas gamle skurvogn, som har huset henne og familien helt siden de var med til å starte Friland i 2001. Friland kunne også hjelpe med å få den flyttet, for det er en som har en gravemaskin som man kan leie billig. Så etter at vi fikk jekket brakka opp og satt hjul på den, kjørte Theas kjæreste Thomas gravemaskinen med skurvognen på slep ned til sin nye plass i nordeneden av tomten vår.

Den lille grønne skurvognen inneholder en liten entre, et bad med toalett og dusj/bruser og et lite rom på 8 kvadradmeter med kjøkken. Perfekt lite tiny house for oss nå når vi kun kommer på besøk og når vi skal bygge. Og etter at vi er ferdige med husbyggingen tenker vi å beholde den som kontor og verksted.

Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.

Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.