Fem favoritter

fem deilige smakfulle, grønne, sanselige, inspirerende ting i høst

gartneri_header6-1280x600.png

GARTNERI/BUTIK/KAFÉ:

Det økologiske gartneri

Grennessminde i Taastrup utenfor København er et bo- arbeids- og utdannelsessted for unge med særlige behov. De driver blant annet Det økologiske gartneri som byr på alt mulig grønt til hagen og plantekassene, også et stort utvalg spiselige flerårige planter. Hvis man ikke selv har hage kan man gå på selvplukk, og bybarn kan klappe både kaniner og geiter og kanskje få en ridetur på en ponni. Når dere har fylt trallen opp med ting til hagen eller verandakassen kan dere trykt ta lunsjen eller kaffekosen under drueklasene i kafeen inne i drivhuset. Fra deres eget økologiske bakeri selger tilbyr de til denne tid beste bakevarer jeg har smakt! Det hele er også til veldig fine priser.

Les mer på gminde.dk

 

 

permakulturhaven.jpeg

BOK:

Permakulturhaven – om flerårige grøntsager, skovhaver & gravefri dyrkning til selvforsyning & en levende fremtid

av Karoline Nolsø Aaen og Tycho Holcomb

2017, dansk, 284 sider, DKK 240

Endelig er det kommet en praktisk permakulturbok fra det nordiske klimaet. Mine permakulturundervisere og naboer på Friland Karoline og Tycho tar utgangspunkt i egne erfaringer fra dannelsen av deres permakulturhave over de siste fem års tid. I deres lille hage har de fått plass til både skoghage, kjøkkenhage, drivhus, dam, ender og alt mulig annet lekkert som holder dem selvforsynende med grønt året rundt. Boken er både for den erfarne haveentusiasten, den dedikerte permakulturisten og for nybegynneren.

Kjøp boken på permakulturhaven.dk

 

demain.jpg

 

 

 

 

 

FILM:

I morgen (2015)

originaltittel: Demain

Dette er ikke en helt ny film, men den er ny for meg. Og den er virkelig verdt å se for alle som har bruk for å gjenfinne troen på at forandring er mulig. Ja, den starter med de dommedagsprofetiene vi kjenner, og ja, klimaforandringene er i gang. Heldigvis vender tonen hurtig og gjennom filmen møter vi ildsjeler som allerede er godt i gang med å gjøre verden til et bedre sted. Veldig inspirerende!

Du kan se leie eller kjøpe den på amazon, youtube eller itunes. Les mer om filmen på imdb.

 

 

BUTIK:

LØS marked

På Vesterbro i København ligger en liten ny gammeldags kjøpmannsforretning og viser hvordan man godt kan få alt man har lyst på uten ta en eneste miljøbelastende emballasje med hjem i handlenettet. Jeg håper det kommer LØS butikker alle steder og at andre kjøpmenn og –kvinner kaster seg på bølgen og tilbyr lokale, økologiske og lekre dagligvarer i løsvekt. Du kan også fylle din gamle sjampoflaske eller universalsåpe opp hos LØS. Husk å ta egne beholdere med til det du skal kjøpe! Glemmer du det, har de et pantsystem, så du kan kjøpe de beholderne du trenger for å komme i gang.

loes-market.dk

 

static1.squarespace.jpg

KUNST:

Gran

Den nordiske designgruppa Holdbar har trykket granen til sitt bryst. Det siste året har de arbeidet med å nyfortolke gran som et felles nordisk element. I Hareskoven utenfor København har de bygget et varig verk, en plattform som skal få folk til å bevege seg utenfor stiene. Verket er kun 100 meter fra Hareskov S-tog stasjon, på den nordlige siden av skinnene. Ta en høsttur dit hvis du kan! 

Les mer om Holdbar

 

 

Ingen PVC i vår jord!

I sommer gravde vi ned vann- og avløpsrør til husvognen på Friland, og det var mer tidkrevende enn det burde være. Det var nemlig nesten umulig å oppdrive PVC-frie avløpsrør.

Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

PVC, populært kalt vinyl, er en av de mest brukte former for plastikk i verden og brukes til alt fra leketøy til avløpsrør. I bygninger er PVC ofte i rør, takrenner, vinduer, kabelbroer, gulv, tetningslister, ledninger osv.

PVC står for polyvinylklorid og inneholder cirka 57 prosent klor. PVC er giftig i alle ledd; i produksjonen, bruken og avskaffelsen. Miljø- og fødevareministeriet her i Danmark anbefaler at man ikke bruker PVC-produkter, men finner alternativer som ikke er farlige for mennesker og natur. Men anbefalingene følges ikke opp med forbud, og derfor brukes PVC fortsatt i stor stil overalt i samfunnet: PVC-produsentene skryter selv av at 40 prosent av alt plastbasert medisinsk utstyr er lavet av PVC, deriblant pustemasker, intravenøsslanger og lignende. 60 prosent av all plast i byggeindustrien er PVC, og PVC brukes til regntøy, gummistøvler, sko, stoler, haveslanger, kjøleskapslister, sportstøy, leketøy, joggesko osv.

Og det finnes fullgode alternativer til PVC plast: Klorinfri plast som PP, som vannrør lages av, eller enda bedre; PVC kan også erstattes med tradisjonelle produkter som leire, glass, keramikk etc. Man kan for eksempel bruke linoleumsgulv, som er laget av linolje, i stedet for gulv av PVC.  

Det tok Frimand en halv dag i telefonen med de fleste av Midtjyllands vann og avløps-forhandlere for å finne et sted som solgte PP avløpsrør. Hos Oldebjerg som holder til utenfor Aarhus (og i Sorø på Sjælland!) fant vi endelig PP-rørene. Selgeren vi snakket med der, fortalte at da PP rørene kom som alternativ til PVC, hadde han forventet at de ville selge 80% PP rør og 20% PVC. Men selv om de klorfrie PP rørene kun er noen få prosent dyrere, selger de stadig stort sett kun PVC rør. Problemet er ofte at det for entreprenørene og håndverkerne kun handler om å vinne et anbud på prisen i kroner og øre, og når kundene ikke vet nok om hvilke produkter som er dårlige, stiller de heller ikke krav om å få mer miljøriktige produkter.

Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Selv om vi visste at PVC ikke er noe vi vil ha i vårt hjem eller i vår jord, fikk vi oss en innføring i at det kan ta betydelig lenger tid når man vil bygge bæredyktig. Man kan ikke bare kjøre ned i det lokale byggemarked og forvente at de har de produktene man vil bruke.

Så da vi endelig kom tilbake til Friland og kunne leke kloakkmestere med god samvittighet, var vi blitt forsinket. Vi ble nesten ferdige. Men bare nesten: Da Frimand dro tilbake til København var vannrøret og avløpsrøret bokstavelig talt ti centimeter fra å kunne kobles på vognen. Jeg skulle være en uke mer på Friland og gå permakulturkurs, så jeg hadde heller ikke tid til å gjøre det ferdig. Jeg belaget meg derfor på en uke mer med toalettvisitter hos diverse naboer. Men da jeg kom hjem etter første kursdagen, lå vår nabo Jørgen med overkroppen under vognen og monterte det siste. For en god nabo!

På sikt vil vi gjerne gjenvinne næringsstoffene fra vår tiss og lort selv i vår egen hage. Men enn så lenge er det en god nok løsning å koble seg på kloakknettet. Spillevannet ledes nemlig bare et fåtall meter ned til vårt felles rensingsanlegg som vi deler med de andre på fase 3 av Friland. Det er et rotsoneanlegg, hvor spillevannet renses ved hjelp av bakterier som lever på planterrøtter. Helt kjemikaliefritt, selvfølgelig. (Les mer om det her!)

Her har jeg sakset litt av den danske Miljøstyrelsens anbefalinger om PVC (på dansk):

th.jpg
  • Spørg efter alternative byggematerialer til PVC : Det er ikke altid til at se, om en vare er lavet af PVC. Sommetider er plast mærket med plastpilen – et symbol med pilene i en trekant med et nummer indeni, der angiver hvilken type plast, der er anvendt. Er nummeret et tretal, betyder det, at plasten er af PVC. Vær opmærksom på, at symbolet ofte kun gælder emballagen. Det er dog langt fra alt plast, der bliver mærket med plastpilen. Spørg forhandleren, om produktet indeholder PVC eller vinyl. For eksempel fås tagplader og tagrender også af plastmaterialet polypropylen (PP).
  • Efterspørg PVC-frie el-artikler hos din el-installatør : Hos mange el-installatører kan du få ledninger og elkabler i polyethylen (PE). Spørg eventuelt om et elkabel er halogenfrit, da det så også vil være PVC-frit og ftalat-frit. Hvis det ikke er muligt at få PVC-frit, så spørg efter ledninger og kabler uden ftalater.
  • Vælg andre gulve end vinyl : Der findes flere alternativer til PVC-gulve fx trægulve og linoleumsgulve. Linoleum er baseret på linolie, som er en fornybar råvare. Linoleumsgulve kan du få med miljømærket Svanen. Hvis du vil lægge et vinylgulv, så køb et produkt, som ikke er tilsat organiske tinforbindelser og ftalater.

Les mer om PVC her:

Miljøstyrelsen (dansk) 

Greenpeace (engelsk) 

Jeg elsker kimchi!

Det virker ganske farlig. Og ukontrollert. Hva om det er feil bakterier som blomstrer opp? Men stikk hendene i kålen – det kan stort sett ikke gå galt!

IMG_1433.JPG

Etter at jeg bodde en måned i Sør-Korea for et par år siden har jeg savnet kimchien som man får til alle måltider. Koreansk mat en vidunderlig godt og kimchi er sidekicket til hver en rett. Tradisjonelt har hver familie i Korea sin helt egen kimchi-oppskrift. De kan varieres i det uendelige, og hver gang vi åpnet kjøleskapet i det lille huset vi bodde i, i et av Seouls hutong kvarterer, fant vi en ny variant som vår værtinde hadde satt igjen til oss. 

Jeg har lenge laget min egen kombucha, og kan virkelig merke at det er godt for meg. Endelig har jeg tatt mot til meg og laget min første dose kimchi. Det virker så vilt, men er egentlig veldig lett. For sikkerhets skyld kjøpte jeg Aarstidernes bok Fermentering, som er full av facts og oppskrifter om fermenteringskunsten og dekker både kimchi, kraut og kombucha.

Jeg holdt meg til den tradisjonelle, men brukte savoykål og glaskål (knutekål på norsk) som hovedingredienser. Jeg lavde den også vegansk/vegetarisk, ved å bruke tang i stedet for fiskesaus i kimchi-pastaen. 

Kål inneholder masse melkesyrebakterier, så kål er en sikker start på en god fermentering. Dessuten har huden vår også masse melkesyrebakterier på seg, med mindre vi dreper disse med desinfiserende håndsprit eller antibakterielle såper. God håndhygiene med mild såpe er godt nok for hverdagssysler som fermentering.

Bakteriekulturene vi dyrker frem ved fermentering er gode for fordøyelsen. I tillegg bryter fermenteringen ned næringsstoffene i maten sånn at de blir lettere å oppta for kroppen. Og best av alt - det smaker skikkelig godt!  

Jeg lagde kimchien i august og etter en ukes tid i fermenteringskrukka var den klar til å spise. Etterpå har jeg oppbevart den i patentglass/norgesglass i kjøleskapet, og den er fortsatt sprød og god nå, tre måneder senere. Det er som å ha sommeren og høsten bevart på glass gjennom vinteren.