Den allerførste sommeren på Friland

I juni flytta vi til Friland. Vi pakket alt krimskramset vårt ut av kollektivet på Østerbro i København og la 10 år som Københavnere bak oss. For Frimand og meg var det starten på fortsettelsen fra vår første date for knapt to år siden.

Mange spør oss: Hvorfor Friland? Hvorfor så langt bort, og hvorfor akkurat den økolandsbyen? Det finnes jo så mange. Jeg kan ikke svare bedre enn at det er Friland som har valgt oss. Det var skjebnen. På vår første roadtrip sammen, da vi bare akkurat var blitt kjærester og lånte en venns røde varebil med hjemmesnekret seng i, dro vi til Djursland fordi det er vakkert. Og når vi skulle dit, så burde vi også kjøre innom Friland, mente en annen venn. For så kunne vi møte Sten Møller som er økobygger, og det ville sikkert være spennende for Frimand, som gikk på snekkerskolen. Så det gjorde vi. Og det var den deiligste sensommerdag og Sten Møller var den mest inspirerende og kloke kollektivist og økobygger. Jeg kan huske vi klemte hverandres hender hardt da han sto og utbroderte sine visjoner. Her var det noe!

Senere kjørte vi opp og ned bakkene på vei inn i nasjonalparken Mols bjerge for å gå en tur i skogen, og jeg husker at jeg tenkte her; her kan jeg bo. Her behøver jeg ikke å nøyes med kjedelige paddeflate jorder i alle retninger. Her er det utsyn, og naturforhold som avgjør hvordan menneskene bor. Her er det ikke kun menneskene som gjør seg til herre over hvilken vei vannet løper og hvordan naturen får lov til å gro. 

Gjennom vinteren tok vi noen turer til Friland for å hjelpe til med byggingen av restaurant Moment. Det moderne halmhuset som nå huser en vegetarisk fine-dining-restaurant. Steen Møller stod for byggeriet av huset og drivhuset, som forsyner restauranten med friskt grønt – og gjødes av avfallet fra restauranten. Det var sånn vi fant ut av at det var en ledig byggetomt til salgs. Vi bestemte oss for å søke – det var jo deilig uforpliktende. Så ble vi innkalt til samtale. Ok, det gjør vi, det koster jo heller ingen ting, og ingenting er avgjort. Men da vi fikk mailen om at samtalegruppen gjerne ville ha oss som nye naboer var vi begge uten tvil: Vi gjør det! Tonje og Frimand Friland, det er jo meningen!  

Uten å ha vurdert et eneste annet sted besluttet vi oss for å satse alt på Friland. Friland dalte ned i hodet vårt. Det er som om du har gått i årevis og drømt om å seile ut i verden. Og så en dag går du en tur på havna og ved kaien ligger det en båt som skal seile i morgen. De spør om du vil med. Dette er sjansen du har drømt om. Men hva med besetningen? Er det dem du vil seile med? Og vil du dit hvor de skal seile? Du kan la skuta seile dagen etter uten deg, men kanskje var det den eneste sjansen du fikk. Det kan i hvert fall ta lang tid før du får et lignende tilbud igjen. Du kan også velge å hoppe ombord og ta det du får. Hvis det absolutt ikke fungerer kan du alltids stå av i en annen havn. Jeg øver meg i å verdsette de tingene som føles lette. De tingene som bare kommer. Ofte tenker jeg at det nok sikkert er noen haker ved det. Det må jo være noe galt når det føles så lett. Men hvem er det som sier at det er sånn? At alt skal være en kamp? Hvorfor ikke bare ta i mot de gavene som universet skjenker meg? Det er nok som er vanskelig.

Jeg har de siste årene vært på vei ut av byen. Mentalt på vei. Det var bare det at jeg savnet en å gjøre det med. En partner-in-crime. Men etter en del år som single i byen hadde jeg faktisk besluttet meg for at jeg nok bare måtte hoppe alene. Det var kanskje ikke helt realistisk å satse alt på å møte en på Blågårdsgade som også var helt klar til å rive røttene opp fra stenbroen. Men så likevel… Flere og flere snakker om det. Å bytte byen ut med åpent landskap. Og flere og flere gjør det faktisk også. Og ikke bare på den måten at de flytter tilbake til der de kommer fra når barna deres begynner å kravle opp av barnevogna. Nei, sånn helt på eget initiativ. Og også bybarn som meg.

Første gang jeg møtte Frimand på BAR på Kronborggade på Nørrebro var vi i hvert fall enige om mange ting. Blant annet at ti år i byen var nok. Jeg hadde en førtitallsfrisyre med en victoryroll som ikke ville sitte ordentlig og som gjorde meg nervøs. Rulletobakken som han forsøkte å omdanne til sigaretter gled konstant ut av hendene på ham og ville helst forbli løs tobakk. Etterpå har han fortalt meg at han forstod at jeg likte ham da jeg hadde vært på toalettet og tatt victoryrollen ut. Knapt to år etter at vi møttes midt i det København vi begge elsker, men var ferdige med at bo i, har vi så tatt det store første fysiske skrittet mot livet på landet.

Så nå er vi her. På Friland. I en 14 kvadratmeter stor skurvogn med det meste av det vi eier oppmagasinert i en blå skipscontainer i hagen. Og det er sommer og tiden flyr og vi har flere prosjekter enn vi har rekker, enda vi har bestemt oss for å vente med husbyggeriet til neste sommer. Frimand har allerede fått nok oppgaver lokalt. For det meste går han og renoverer et gammelt stråtekket bindingsverkshus nede i Mols bjerge, sammen med en annen snekker fra Friland. Jeg pendler fortsatt til København for å tjene noen ståler som handicaphjelper. I mellom vaktene prøver jeg å finne tid til å arbeide med en bok om mitt gamle kollektiv Maos Lyst som blir 50 år neste år; er Danmarks eldste kollektiv og et ekte barn av 1968.

Når vi begge er på Friland prøver vi mest av alt å bare få ro. Lande og slå røtter. Merke stillheten og knipe oss i armen hver gang vi tenker at det er en drøm, at det ikke er vårt. For det er det. Og neste år skal vi reise et hus. Er hus vi har ”klunset” som det heter på godt dansk, et gjenbrukshus som vi selv har tatt ned sammen med gode venner. Det er timberframen, den bærende trekonstruksjonen, vi har tatt vare på fra det gamle huset som stod i Hornbæk på Nordsjælland. Timberframe er den amerikanske formen for bindingsverk. Huset vi skal bygge blir et hus av tre med tre på. Trebjelker som bærende elementer, treplater med rørvev og leirpuss som innervegger, trefiber- eller hampisolering, plankevegger utenpå og tak av planker eller tresponer. Fundamenteringen er vi ikke sikre på ennå, men vi vil i hvert fall så vidt mulig unngå å støpe sement. Det er et viktig prinsipp for oss å forsøke å lage et hus som kan forsvinne med tiden, hvis menneskene ikke lenger har bruk for det. Så kan det forgå, uten at det ligger igjen bunker med miljøfarlig avfall eller materialer som ikke forsvinner. Det er det minst miljøbelastende for kloden og det sunneste huset for oss å bo i.

Vi bygger et lite hus på cirka 60 kvadratmeter, så vi har masse plass til å dyrke så mye mat som mulig i hagen. Heldigvis har vi mine permakultur-undervisere som naboer, så vi kan få gode råd og inspirasjon og kjøpe planter fra planteskolen de har. Tomten vår; vårt lodd, er litt over tusen kvadratmeter stort. Der blir det plass til både en skoghage med frukt- og nøttetrær, bærbusker og flerårige grønnsaker, en kjøkkenhage med ettårige grønnsaker, massevis av blomster som kan spises av både av oss og av insektene, spiselig hegn som omkranser tomten og boltreplass til både noen høns, et par sneglespisende andebasser, en liten hund og oss selv. Stein på stein, planke på planke og frø på jord. 

Det er dette eventyret jeg gjerne vil dele her på bloggen Permaliv 

 

 

Ingen PVC i vår jord!

I sommer gravde vi ned vann- og avløpsrør til husvognen på Friland, og det var mer tidkrevende enn det burde være. Det var nemlig nesten umulig å oppdrive PVC-frie avløpsrør.

Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

PVC, populært kalt vinyl, er en av de mest brukte former for plastikk i verden og brukes til alt fra leketøy til avløpsrør. I bygninger er PVC ofte i rør, takrenner, vinduer, kabelbroer, gulv, tetningslister, ledninger osv.

PVC står for polyvinylklorid og inneholder cirka 57 prosent klor. PVC er giftig i alle ledd; i produksjonen, bruken og avskaffelsen. Miljø- og fødevareministeriet her i Danmark anbefaler at man ikke bruker PVC-produkter, men finner alternativer som ikke er farlige for mennesker og natur. Men anbefalingene følges ikke opp med forbud, og derfor brukes PVC fortsatt i stor stil overalt i samfunnet: PVC-produsentene skryter selv av at 40 prosent av alt plastbasert medisinsk utstyr er lavet av PVC, deriblant pustemasker, intravenøsslanger og lignende. 60 prosent av all plast i byggeindustrien er PVC, og PVC brukes til regntøy, gummistøvler, sko, stoler, haveslanger, kjøleskapslister, sportstøy, leketøy, joggesko osv.

Og det finnes fullgode alternativer til PVC plast: Klorinfri plast som PP, som vannrør lages av, eller enda bedre; PVC kan også erstattes med tradisjonelle produkter som leire, glass, keramikk etc. Man kan for eksempel bruke linoleumsgulv, som er laget av linolje, i stedet for gulv av PVC.  

Det tok Frimand en halv dag i telefonen med de fleste av Midtjyllands vann og avløps-forhandlere for å finne et sted som solgte PP avløpsrør. Hos Oldebjerg som holder til utenfor Aarhus (og i Sorø på Sjælland!) fant vi endelig PP-rørene. Selgeren vi snakket med der, fortalte at da PP rørene kom som alternativ til PVC, hadde han forventet at de ville selge 80% PP rør og 20% PVC. Men selv om de klorfrie PP rørene kun er noen få prosent dyrere, selger de stadig stort sett kun PVC rør. Problemet er ofte at det for entreprenørene og håndverkerne kun handler om å vinne et anbud på prisen i kroner og øre, og når kundene ikke vet nok om hvilke produkter som er dårlige, stiller de heller ikke krav om å få mer miljøriktige produkter.

Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Selv om vi visste at PVC ikke er noe vi vil ha i vårt hjem eller i vår jord, fikk vi oss en innføring i at det kan ta betydelig lenger tid når man vil bygge bæredyktig. Man kan ikke bare kjøre ned i det lokale byggemarked og forvente at de har de produktene man vil bruke.

Så da vi endelig kom tilbake til Friland og kunne leke kloakkmestere med god samvittighet, var vi blitt forsinket. Vi ble nesten ferdige. Men bare nesten: Da Frimand dro tilbake til København var vannrøret og avløpsrøret bokstavelig talt ti centimeter fra å kunne kobles på vognen. Jeg skulle være en uke mer på Friland og gå permakulturkurs, så jeg hadde heller ikke tid til å gjøre det ferdig. Jeg belaget meg derfor på en uke mer med toalettvisitter hos diverse naboer. Men da jeg kom hjem etter første kursdagen, lå vår nabo Jørgen med overkroppen under vognen og monterte det siste. For en god nabo!

På sikt vil vi gjerne gjenvinne næringsstoffene fra vår tiss og lort selv i vår egen hage. Men enn så lenge er det en god nok løsning å koble seg på kloakknettet. Spillevannet ledes nemlig bare et fåtall meter ned til vårt felles rensingsanlegg som vi deler med de andre på fase 3 av Friland. Det er et rotsoneanlegg, hvor spillevannet renses ved hjelp av bakterier som lever på planterrøtter. Helt kjemikaliefritt, selvfølgelig. (Les mer om det her!)

Her har jeg sakset litt av den danske Miljøstyrelsens anbefalinger om PVC (på dansk):

th.jpg
  • Spørg efter alternative byggematerialer til PVC : Det er ikke altid til at se, om en vare er lavet af PVC. Sommetider er plast mærket med plastpilen – et symbol med pilene i en trekant med et nummer indeni, der angiver hvilken type plast, der er anvendt. Er nummeret et tretal, betyder det, at plasten er af PVC. Vær opmærksom på, at symbolet ofte kun gælder emballagen. Det er dog langt fra alt plast, der bliver mærket med plastpilen. Spørg forhandleren, om produktet indeholder PVC eller vinyl. For eksempel fås tagplader og tagrender også af plastmaterialet polypropylen (PP).
  • Efterspørg PVC-frie el-artikler hos din el-installatør : Hos mange el-installatører kan du få ledninger og elkabler i polyethylen (PE). Spørg eventuelt om et elkabel er halogenfrit, da det så også vil være PVC-frit og ftalat-frit. Hvis det ikke er muligt at få PVC-frit, så spørg efter ledninger og kabler uden ftalater.
  • Vælg andre gulve end vinyl : Der findes flere alternativer til PVC-gulve fx trægulve og linoleumsgulve. Linoleum er baseret på linolie, som er en fornybar råvare. Linoleumsgulve kan du få med miljømærket Svanen. Hvis du vil lægge et vinylgulv, så køb et produkt, som ikke er tilsat organiske tinforbindelser og ftalater.

Les mer om PVC her:

Miljøstyrelsen (dansk) 

Greenpeace (engelsk) 

Midlertidig permanent bolig

Vårt lille stykke land i økolandsbyen Friland på Djursland venter på oss. Imens vi gjør vi oss ferdige med våre byliv i København. Men vi har fått oss et bittelite ventehus!  

 Etter 10 år i byen er vi virkelig klare for å rykke ut. Likevel går det et års tid mer, før vi rykker, for Frimand har en snekkerutdannelse som skal gjøres ferdig først, og en læreplass han ikke vil bytte ut. 

Jeg føler at jeg sitter på hendene.

Men det er ikke helt sant, for jeg bruker mye tid på å forberede meg og utdanne meg til livet som kommer. I påsken og i sommer tok jeg permakultur design certifikat kurset (PDC), som utdanner en til å bedrive permakultur og til å undervise andre i det.  Jeg fulgte også et fire ukers introduksjonskurs til permakultur på nettet: (Intro to permaculture design). Og jeg har skaffet meg en hyllemeter bøker om permakultur og selvforsyning som jeg er i gang med å pløye med igjennom  (…pun not intended!).

Og selv om Frimand og jeg ikke har hatt mye tid til å være på Friland over sommeren, har vi fått gjort en hel del på få uker. I juni fikk vi først demontert polytunnelen som stod på grunden da vi overtok. Det er et drivhus i plastduk, som er relativt billig, men ikke er særlig hyggelig måte å lage drivhus på. Vi bodde i den et par dager før vi besluttet oss for å demontere den og forsøke å selge den. (...Den er stadig til salgs.)

De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

Som ny på Friland tar det ikke lang tid å oppdage at det er noen som kan hjelpe en med alt. Og etter å ha lett en del på nettet etter en skurvogn/brakke som vi kunne sette opp som midlertidig bolig på tomten, fantes løsningen rett oppe i veien på Friland. Vi kunne overta Theas gamle skurvogn, som har huset henne og familien helt siden de var med til å starte Friland i 2001. Friland kunne også hjelpe med å få den flyttet, for det er en som har en gravemaskin som man kan leie billig. Så etter at vi fikk jekket brakka opp og satt hjul på den, kjørte Theas kjæreste Thomas gravemaskinen med skurvognen på slep ned til sin nye plass i nordeneden av tomten vår.

Den lille grønne skurvognen inneholder en liten entre, et bad med toalett og dusj/bruser og et lite rom på 8 kvadradmeter med kjøkken. Perfekt lite tiny house for oss nå når vi kun kommer på besøk og når vi skal bygge. Og etter at vi er ferdige med husbyggingen tenker vi å beholde den som kontor og verksted.

Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.

Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.

Gjenbrukshuset

IMG_0054timberframe-dekonstruksjon.jpg

Gjenbruk har alltid vært en stor del av mitt liv, helt fra jeg som purung grunger gikk i pappas avlagte militærtøy, herrebukser fra loppemarked og villmarksgensere. Stålampen som nå står ved siden av skrivebordet mitt har fulgt meg helt fra jeg bakset den med meg hjem fra loppemarkedet på Årvoll skole. Jeg husker godt at mamma ikke var like begeistret for den som jeg var; ”For noe gammelt brannfarlig skrammel!”

Siden har gjenbruk vært det som skapt min stil. Jeg har brukt helger på å tråle loppemarkeder og år på skattejakt i secondhand-butikker i fuktige kjelderlokaler. Det er shopping med god samvittighet. Pengene hjelper alt fra psykisk syke, misbrukere og internasjonale nødhjelpsprosjekter. Å kjøpe secondhand bidrar heller ikke til den forurensende og etisk problematiske tekstilindustri, i hvert fall ikke direkte. Men, det er det fortsatt en del av en shoppingkultur som handler om at man hele tiden skal fornye seg, gjenoppfinne seg selv og utvikle sin stil.

Hvor avhengig jeg var av fortryllelsen ved å dykke inn i en støvete, møllkulestinkende liten gjenbruks, gikk opp for meg da jeg for et par år siden holdt min egen No-Fly-No-Buy i ett år. Altså ingen flyturer og ingen shopping. Jeg avsatte 300 kroner om måneden til det aller nødvendigste. (Og siden jeg bor i kollektiv dekker 1400 kroner alt det nødvendige av mat, dopapir, såpe og lignende.) Med andre ord ingen spontane ”jeg skal bare inn og kikke” butikkbesøk. Hvis jeg manglet et par truser eller tannkrem, kjøpte jeg dem, men ikke noe annet. Det var vilt å bli oppmerksom på, at jeg på sykkelturen hjem, som blant annet går rett ut av shoppinggata Østerbrogade, kikket mer til høyre enn rett frem. Selv om jeg aldri før eller siden har stoppet og shoppet på Østerbrogade, skannet mine øyne etter skatter i vinduene.  

Jeg kan virkelig anbefale en periode med Kjøpestopp for å bli klar over hvor impulsdrevet shopping er blitt for oss. Selv for oss som mener vi er beviste shoppere og som alltid sier ”Nei takk!” til pose, fordi vi har vårt eget handlenett med.

Dette ble en lang omvei for å komme fram til det jeg hadde til intensjon å skrive om, nemlig at jeg nå også har kjøpt et helt hus secondhand, sammen med min kjæreste Frimand. For med gode materialer og gamle håndverkstradisjoner, er det faktisk mulig å ta et hus ned og sette det opp igjen et annet sted. Det var slettes ikke uvanlig før i tiden og jeg kan faktisk huske at min morfar fortalte om den gangen de flyttet da han var barn, og tok huset med seg på hest og kjerre.

Vårt gjenbrukshus er et timberframehus. Man kan tenke seg timberframen som husets skjelett, og veggene og taket bygges utenpå. Grunnkonstruksjonen – timberframen – er høvlede tømmerstokker som hugges til, og tappes i hverandre, uten bruk av verken bolter, skruer eller spiker. Stokkene låses til hverandre med tapper og kiler, som altså kan tas ut så stokkene kan tas fra hverandre igjen. Huset er cirka 34 m2 på grunnplan, med to etasjer.

Huset ble bygget av Jørgen Richter som har arbeidet med timberframing i mange år. Det ble satt opp på hans sommerhustomt på Nordsjælland, på en workshop for noen år siden. Men nå er tomten solgt og de nye eierne så ingen verdi i huset og ville bare ha det revet ned og brent. Heldigvis for oss er Jørgen lærer på Teknisk skole, hvor Frimand utdanner seg til bygningssnekker. Der hadde de snakket om vårt prosjekt med å bygge hus på Friland og så spurte han oss om ikke vi kunne tenke oss å overta huset, mot at vi kunne ta det ned før 1. august.

Så de to siste dagene i juli var Frimand og jeg oppe i Nordsjælland sammen med en flokk frivillige hjelpere, gamle og nye venner, og demontere huset. Det var to lange harde dager, selv om vi også hadde tid til et kveldsbad på stranda lørdag kveld og pauser med både saltmat og søtmat.

Interessant nok var selve dekonstruksjonen av timberframen ikke det største arbeidet. Det hardeste var faktisk å avkle huset all den moderne konstruksjonen og isoleringen utenom selve timberframen. Det tok faktisk det meste helgen. Tømmerkonstruksjonen, som er det eneste vi skal ha med, begynte vi først å ta ned fra søndag formiddag. Mørket innhentet oss før vi fikk lagt de siste stokkene på plass i tre stabler, som nå ligger og venter på fraktmannen som skal kjøre det til Friland.

Vi håper å kunne holde en workshop i timberframing på Friland neste år, når vi skal sette huset opp igjen der. Vi tenker å utvide konstruksjonen i den ene enden, så vi får et overdekket uterom. Er vi heldige får vi Jørgen med som instruktør. Hvis du er interessert i å komme på mailinglisten om kommende oppgaver og workshops i forbindelse med vår etablering av hus og hage på Friland, så skriv en mail til meg!

Workshop i Timberframing

IMG_9543 copy.jpg

Vil du være med å redde et timberframe-hus fra at blive til brænde? Kom med på dekonstrueringen af vores kommende Frilands-hus og få en introduktion til timberframing! 

Hvornår? 30.-31. juli

Hvor: Hornbæk i Nordsjælland

Du giver: din tid og din muskelkraft  

Du får: en grundlæggende forståelse for timberframekonstruktion, god mad og godt selskab – og ekstra store muller…

Vi får: hjælp på vejen til at bygge et bæredygtig hus i økosamfundet Friland på Djursland

Vil du med? Send en mail til jesperfrimand@gmail.com

Huset der skal demonteres er sat op af Jørgen Richter for nogle år siden. Jørgen er lærer på teknisk skoles bygningssnedkerlinje og har arbejdet med timberframekonstruktion i mange år. Huset står på hans sommerhusgrund i Hornbæk som han nu har solgt. Desværre for dem, ser køberne ingen værdi i huset, og vil rive det ned og brænde det. Derfor har Jørgen besluttet at sælge det til os – mod at vi tager det ned inden den 1. august. Heldigvis har den bedste instruktør på holdet, fordi Jørgen også selv vil være med på dekonstruktionen.

Hvem er vi: Tonje Eliasson er journalist og fotograf med en gennemgående interesse for bæredygtig udvikling. Hun er desuden nyfrelst permakulturist og har lige afsluttet certifikatkurset i permakulturdesign. Frimand Christensen (tidligere kendt som Jesper Frimand) er bygningssnedkerlærling i Byggeselskabet Maj og knallertbølle. Sammen er vi kommet frem til at vi vil flytte på landet og har været så heldige å få en grund i økosamfundet Friland på Djursland. Friland er et levende laboratorium for bæredygtig byggeri. Vi ønsker at bygge et hus med så lidt processerede materialer og så få store maskiner som mulig. Desuden er vores mål at være gældfrie, og vise at man kan bygge et godt lille hus uden alt for mange nuller bag tallene. 

Mere om timberframing:

Timberframe er en særlig form for tømmerkonstruktioner, hvor de enkelte dele er tappet sammen, som vi også kender det fra traditionelt bindingsværk. I Timberframekulturen er de traditionelle teknikker udviklet til et nutidigt håndværk af meget høj kvalitet og finish.

Huset der skal tages ned er ikke stort. Grundfladen er på omkring 35m2. Det er kun grundkonstruktionen i timberframe som vi skal tage ned. Pladerne og taget tages ned inden weekenden. 

http://www.dr.dk/tips-fra-dr/tips-og-raad/Friland/info-om-heltommer-konstruktioner.htm

http://www.tfguild.org/faq/basics     

Vil du med? Send en mail til jesperfrimand@gmail.com