Fem favoritter i oktober

hver måned deler jeg fem deilige smakfulle, grønne, sanselige, inspirerende ting her på Permaliv - dette er første gang! 

gartneri_header6-1280x600.png

GARTNERI/BUTIK/KAFÉ:

Det økologiske gartneri

Grennessminde i Taastrup utenfor København er et bo- arbeids- og utdannelsessted for unge med særlige behov. De driver blant annet Det økologiske gartneri som byr på alt mulig grønt til hagen og plantekassene, også et stort utvalg spiselige flerårige planter. Hvis man ikke selv har hage kan man gå på selvplukk, og bybarn kan klappe både kaniner og geiter og kanskje få en ridetur på en ponni. Når dere har fylt trallen opp med ting til hagen eller verandakassen kan dere trykt ta lunsjen eller kaffekosen under drueklasene i kafeen inne i drivhuset. Fra deres eget økologiske bakeri selger tilbyr de til denne tid beste bakevarer jeg har smakt! Det hele er også til veldig fine priser.

Les mer på gminde.dk

 

 

permakulturhaven.jpeg

BOK:

Permakulturhaven – om flerårige grøntsager, skovhaver & gravefri dyrkning til selvforsyning & en levende fremtid

av Karoline Nolsø Aaen og Tycho Holcomb

2017, dansk, 284 sider, DKK 240

Endelig er det kommet en praktisk permakulturbok fra det nordiske klimaet. Mine permakulturundervisere og naboer på Friland Karoline og Tycho tar utgangspunkt i egne erfaringer fra dannelsen av deres permakulturhave over de siste fem års tid. I deres lille hage har de fått plass til både skoghage, kjøkkenhage, drivhus, dam, ender og alt mulig annet lekkert som holder dem selvforsynende med grønt året rundt. Boken er både for den erfarne haveentusiasten, den dedikerte permakulturisten og for nybegynneren.

Kjøp boken på permakulturhaven.dk

 

demain.jpg

 

 

 

 

 

FILM:

I morgen (2015)

originaltittel: Demain

Dette er ikke en helt ny film, men den er ny for meg. Og den er virkelig verdt å se for alle som har bruk for å gjenfinne troen på at forandring er mulig. Ja, den starter med de dommedagsprofetiene vi kjenner, og ja, klimaforandringene er i gang. Heldigvis vender tonen hurtig og gjennom filmen møter vi ildsjeler som allerede er godt i gang med å gjøre verden til et bedre sted. Veldig inspirerende!

Du kan se leie eller kjøpe den på amazon, youtube eller itunes. Les mer om filmen på imdb.

 

 

BUTIK:

LØS marked

På Vesterbro i København ligger en liten ny gammeldags kjøpmannsforretning og viser hvordan man godt kan få alt man har lyst på uten ta en eneste miljøbelastende emballasje med hjem i handlenettet. Jeg håper det kommer LØS butikker alle steder og at andre kjøpmenn og –kvinner kaster seg på bølgen og tilbyr lokale, økologiske og lekre dagligvarer i løsvekt. Du kan også fylle din gamle sjampoflaske eller universalsåpe opp hos LØS. Husk å ta egne beholdere med til det du skal kjøpe! Glemmer du det, har de et pantsystem, så du kan kjøpe de beholderne du trenger for å komme i gang.

loes-market.dk

 

static1.squarespace.jpg

KUNST:

Gran

Den nordiske designgruppa Holdbar har trykket granen til sitt bryst. Det siste året har de arbeidet med å nyfortolke gran som et felles nordisk element. I Hareskoven utenfor København har de bygget et varig verk, en plattform som skal få folk til å bevege seg utenfor stiene. Verket er kun 100 meter fra Hareskov S-tog stasjon, på den nordlige siden av skinnene. Ta en høsttur dit hvis du kan! 

Les mer om Holdbar

 

 

På tide å høvle CO2-avtrykket

Det eneste gode med engangsprodukter er at du kan velge å begynne på en grønnere vane med det samme.

 Min nye gode gammeldagse "sikkerhetsbarberhøvel" får selskap av et barbersåpestykke, fordi barberskum på boks er kommende avfall fylt med hormonforandrende stoffer!

Min nye gode gammeldagse "sikkerhetsbarberhøvel" får selskap av et barbersåpestykke, fordi barberskum på boks er kommende avfall fylt med hormonforandrende stoffer!

Og er du en av dem som bruker engangshøvler, skal du bare endre den vanen med det samme! Hvert år ender to milliarder engangsbarberhøvler i søppelbøtta bare i USA. Og engangshøvlene havner stort sett på fyllinga, fordi de er vanskelige å kildesortere.  Selv har jeg tynet min Gillette-høvel med utskiftbare blader til det ytterste. Og fordi jeg har hatt den typen som vibrerer litt, en Gillette Fusion Power, har barberbladene også holdt utrolig mye lenger enn jeg tror noen vil anbefale. 

Jeg har det sånn at hvis jeg har noe som fungerer, så vil jeg skvise så mye ut av det som mulig før jeg kaster det. For det er jo først da det virkelig blir til søppel, og jeg skal ut og anskaffe meg en ny greie, som også har kostet CO2 og materialer å produsere. Derfor har jeg satt bladene i et sinnrikt rotasjonssystem som på en eller annen måte har fungert til nå. Jeg har ikke kunnet få meg selv til å kjøpe nye, både fordi det er et engangsprodukt som ikke kan resirkuleres og dermed ender på fyllinga, men også fordi stripen med gelé på bladene, som skal få barberingen til å gå som smurt, også ofte inneholder hormonforandrende stoffer. Det er bestemt ikke noe jeg vil kjøre rundt på bikinilinjen med eller sende videre i spillevannet.

Jeg har vurdert å skaffe meg en Razorpit; en slags slipestein til barberhøvler, som kan få det samme bladet til å holde minst 150 barberinger. Så hvis du er som meg og har en masse gamle barberblader liggende, eller en hel pakke av de enda mer syndige engangsbarberhøvlene, kan en razorpit være en måte å få all den barberkraft ut av plastikken på som bare mulig. Alternativt kan man endre til en varig ny god vane; nemlig en såkalt Safety Razor. Det er en gammeldags barberhøvel med utskiftbare barberblader i rent metall. Høvelen har ingen utløpsdato og bladene kan kildesorteres og er frie for skummel kjemi.

"sånn kommer man til å møte seg selv i døra igjen og igjen når man er på vei til å bli et bedre menneske"

Den norske nettbutikken Trendhim.no kontaktet meg i sommer og spurte om jeg hadde lyst til å prøve en sånn høvel fra dem. De er først og fremst en nettbutikk for menn, men har erfart at flere og flere kvinner også er interessert i mer miljøvennlig barbering. Nå har jeg brukt barberhøvelen jeg fikk fra dem i et par måneder. Den barberer godt, men jeg har skullet venne meg til at selv om den på engelsk heter Safety Razor, er den et farligere instrument å ha mellom hendene og også eventuelt mellom beina(!), enn min gamle gillette. Jeg har skåret meg på leggene et par ganger når jeg i gammel vane har barbere meg i hurten og sturten i dusjen.

Og sånn kommer man til å møte seg selv i døra igjen og igjen når man er på vei til å bli et bedre menneske. Å endre en liten vane fører ofte en større og mer grunnleggende endring med seg. Om du velger den ene eller andre barberhøvel har betydning, spesielt i forhold til avfall. Men i følge Brian Palmers artikkel i The Green Lantern koster ti minutters barbering i dusjen omkring 90 liter varmt vann, svarende til 4,1 kilowatt-timer elektrisitet og omkring 2,5 kilo CO2. Barberer du deg i dusjen tre ganger, tilsvarer det et helt års barbering foran håndvasken. I tillegg har du sløst en hel masse drikkevann til å skylle hårstumper ut i kloakken med.  

Min gamle sløve vane med å barbere meg mens dusjen er tent stopper nå. I stedet vil jeg ta meg tid til å sette meg ned og barbere meg med min ”sikkerhetsbarberhøvel” i ro og mak. Med tid, en skål vann og mitt gode barbersåpestykke fra Friendly Soap, unngår jeg forhåpentlig både blod, tårer og sort samvittighet.

Det er faktisk påfallende at de fleste gangene jeg legger om en vane fra det kjappe, enkle – men ikke bæredyktige, til et litt mer tungvint – men bæredyktig – alternativ, så følger det også en liten livsstilsendring med. Og som regel er det en god livsstilsendring. Det er vel ingen som kan si at det å ta seg fem minutter for seg selv med låst baderomsdør og fokus på én ting av gangen er en dårlig ting å gjøre. Men, det krever at man tar seg tid og gir seg rom til det. Kan man gjøre barbering til en øvelse i zen, blir overgangen til en grønn vane både bæredyktig for verden, for kroppen og for sjelen.


Du kan lese hele Brian Palmers artikkel om barbering og CO2-avtrykk på The Green Lantern

Du kan kjøpe en ny miljøvennlig høvel på trendhim.no

I Danmark kan du kjøpe Friendly Soap i Meny, eller på Suztain.com

Isangs har også deilige miljøvennlige håndlagede produkter, deriblant barbersåpestykker.

Madeformen.dk eller madeformen.no har både Razorpit og Safety Razors

Du kan også kjøpe Razorpit i Helsebixen.dk

 

Gjenbruksstasjonstur med 'Team Långstrump'

 Team Långstrump med fire hjul og en masse skrammel til sortering

Team Långstrump med fire hjul og en masse skrammel til sortering

For tiden er jeg bare på Friland. Endelig, etter en sommer med mye farting til og fra København. Jeg forsøker å jobbe på dataen mens gårdhunden Pippi spiser og vokser og leker og sover rundt meg. Det gir et interessant arbeidsflow, for det er nytteløst å overse henne når hun gjerne vil leke og bore de spisse hvalpetennene sine i ALT. Så da får jeg pauser, mange pauser hvor vi leker og løper og trener dressur. Til nå kan hun se meg i øynene når jeg kaller på henne. Sitte når hun får en godbit og av og til dekke også. Og så er hun en racer på å hente ball og hoppe i høyt gress. 

Fredag ettermiddag hadde jeg bruk for å bevege meg utenfor tomta vår, så da pakket jeg sykkeltraileren med papp og plast og gamle kjøkkenskap og hang den på cargo-sykkelen til Frimand. Pippis kurv passer perfekt på lasteplanet foran, sånn at hun kan trone som en gallionsfigur med ørene flagrende når vi sykler. Det er ikke langt til den nærmeste gjenbruksstasjonen herfra, og de har nylig etablert en kjempefin bytteavdeling til alt fra småsaker til byggematerialer; Hurra for Reno Djurs! Jeg avleverte litt og kom hjem med noen fine små guldbelagte kaffekopper. 

 

 

En utestue tar form

For å ha litt mer plass å boltre oss på begynte vi å bygge en utestue i fjor høst. Nå er den nesten helt ferdig og er vårt absolutte favorittsted å oppholde oss. Det er også der jeg sitter nå - med utsikt over tomta vår og den fredede skogen som ligger rett sørvest for oss. 

 Sånn så den ut i våres, da vi hadde fått de to første veggene ferdige og lagt taket - for første gang... 

Sånn så den ut i våres, da vi hadde fått de to første veggene ferdige og lagt taket - for første gang... 

 Martin tømrer fra Nemt Fundament kom fra Århus og skrudde ned skrufundamentene for oss på en liten time. Selv om skruene støtte på en og annen stein, klarte de å bore seg vei. 

Martin tømrer fra Nemt Fundament kom fra Århus og skrudde ned skrufundamentene for oss på en liten time. Selv om skruene støtte på en og annen stein, klarte de å bore seg vei. 

Vi ville prøve skrufundamenter, for det virker utrolig smart. Ingen graving. Ingen støping. Og hvis man en gang i framtida ikke lenger vil ha utestua der, kan man ta fundamentene opp igjen og bruke dem igjen til noe annet. Vi vurderer å bruke skurfundamenter til huset også, men vi må se om det lar seg gjøre uten at huset blir for høyt. 

I fjor høst satt jeg noen lange kvelder i kollektivet og tegnet på konstruksjonen. Frimand og noen av kollegaene hans ga meg tips underveis, og min snille pappa kom ned fra Oslo og hjalp meg noen dager. Han hadde dessuten bilen lastet med en masse tre med som han hadde i overskudd fra et annet prosjekt. Utestue er også hans første tømrerprosjekt, så vi var to glade amatører som gikk i sludd og regn og sagde og banka. 

 Frimand og jeg forberedte noen ting på værkstedet til Frimand. 

Frimand og jeg forberedte noen ting på værkstedet til Frimand. 

 De to glade amatører som velger å bygge i november!

De to glade amatører som velger å bygge i november!

 Frimand at work

Frimand at work

 Her skal huset ligge! Min fine pappa i sin gamle trykker-habitt! 

Her skal huset ligge! Min fine pappa i sin gamle trykker-habitt! 

De gamle vinduene vi stykket veggene sammen av er fra diverse herskapsvillaer i Hellerup i København, området der kollektivet Maos Lyst ligger. Det er synd og skam at man bytter ut de gamle håndstrøkne vinduene med kjedelige nye flate vinduer. Litt kitt og maling ville gjort at disse vinduene kunne holde hundre år til. Da vi boret i vindusrammene luktet det herlig av kvae/harpiks; treet var fortsatt helt tørt og friskt. Det koster visstnok cirka det samme å renovere gamle vinduer som det gjør å bytte dem ut med nye. Men nye vinduer er generelt av en mye lavere kvalitet, og man mister så mye sjarm og sjel. Til gjengjeld har utestuen vår fått sjel og sjarm i massevis! 

 Tetris! 

Tetris! 

 Det gikk opp til sist! Veldig fornøyd tetrismester!

Det gikk opp til sist! Veldig fornøyd tetrismester!

 Gulvet er laget av gamle paller ovenpå en lag granittstein. Vi har fylt ut sprekkene med det billigste treet vi kunne finne. Ganske fint med stripene, og så kan man bare koste sann og støv ned i sprekkene. 

Gulvet er laget av gamle paller ovenpå en lag granittstein. Vi har fylt ut sprekkene med det billigste treet vi kunne finne. Ganske fint med stripene, og så kan man bare koste sann og støv ned i sprekkene. 

FullSizeRender.jpg

Taket er også gjenbruks. Vi kjøpte en bunke gamle drivhusglass med alger og fuglelort på fra en planteskole på Fyn. De kostet fem kroner glasset. Når de hadde fått en omgang såpevann og skuresvamp var de nesten som nye. Taket er sju baner hvor glassene ligger i forbant. Vi har glassbånd over og under glassene og en list på toppen som holder glassene fast. Dessverre var det en viktig informasjon som jeg hadde gått glipp av, nemlig at det minimun skal være 30 graders helning når man legger glassene løst på hverandre sånn. Skivebom! Taket var ikke tett. Så i sommer tok vi det av igjen, vasket glassene på nytt og la dem på igjen med fugemasse rund baut! Vi har brukt Tec 7, som er giftfri fugemasse. Det er viktig for oss å velge giftfri alternativer, og de finnes som regel. Man må bare ha tid og tålmodighet til å finne fram til dem. Nå kan vi i hvert fall forsatt bruke regnvannet fra taket som vi samler opp i en gammel whiskeytønne. Og vi kan sitte inne uten å få regn i hodet. Fantastisk! 

 Om kvelden er det så vakkert lys gjennom de støvete gamle vinduene. Vi har også stablet et lag ubrente leirstein opp som termisk masse, så holder solvarmen litt utover kvelden. Godt for oss og godt for tomat- og agurkplantene våre. 

Om kvelden er det så vakkert lys gjennom de støvete gamle vinduene. Vi har også stablet et lag ubrente leirstein opp som termisk masse, så holder solvarmen litt utover kvelden. Godt for oss og godt for tomat- og agurkplantene våre. 

 

 

Den allerførste sommeren på Friland

I juni flytta vi til Friland. Vi pakket alt krimskramset vårt ut av kollektivet på Østerbro i København og la 10 år som Københavnere bak oss. For Frimand og meg var det starten på fortsettelsen fra vår første date for knapt to år siden.

Mange spør oss: Hvorfor Friland? Hvorfor så langt bort, og hvorfor akkurat den økolandsbyen? Det finnes jo så mange. Jeg kan ikke svare bedre enn at det er Friland som har valgt oss. Det var skjebnen. På vår første roadtrip sammen, da vi bare akkurat var blitt kjærester og lånte en venns røde varebil med hjemmesnekret seng i, dro vi til Djursland fordi det er vakkert. Og når vi skulle dit, så burde vi også kjøre innom Friland, mente en annen venn. For så kunne vi møte Sten Møller som er økobygger, og det ville sikkert være spennende for Frimand, som gikk på snekkerskolen. Så det gjorde vi. Og det var den deiligste sensommerdag og Sten Møller var den mest inspirerende og kloke kollektivist og økobygger. Jeg kan huske vi klemte hverandres hender hardt da han sto og utbroderte sine visjoner. Her var det noe!

Senere kjørte vi opp og ned bakkene på vei inn i nasjonalparken Mols bjerge for å gå en tur i skogen, og jeg husker at jeg tenkte her; her kan jeg bo. Her behøver jeg ikke å nøyes med kjedelige paddeflate jorder i alle retninger. Her er det utsyn, og naturforhold som avgjør hvordan menneskene bor. Her er det ikke kun menneskene som gjør seg til herre over hvilken vei vannet løper og hvordan naturen får lov til å gro. 

Gjennom vinteren tok vi noen turer til Friland for å hjelpe til med byggingen av restaurant Moment. Det moderne halmhuset som nå huser en vegetarisk fine-dining-restaurant. Steen Møller stod for byggeriet av huset og drivhuset, som forsyner restauranten med friskt grønt – og gjødes av avfallet fra restauranten. Det var sånn vi fant ut av at det var en ledig byggetomt til salgs. Vi bestemte oss for å søke – det var jo deilig uforpliktende. Så ble vi innkalt til samtale. Ok, det gjør vi, det koster jo heller ingen ting, og ingenting er avgjort. Men da vi fikk mailen om at samtalegruppen gjerne ville ha oss som nye naboer var vi begge uten tvil: Vi gjør det! Tonje og Frimand Friland, det er jo meningen!  

Uten å ha vurdert et eneste annet sted besluttet vi oss for å satse alt på Friland. Friland dalte ned i hodet vårt. Det er som om du har gått i årevis og drømt om å seile ut i verden. Og så en dag går du en tur på havna og ved kaien ligger det en båt som skal seile i morgen. De spør om du vil med. Dette er sjansen du har drømt om. Men hva med besetningen? Er det dem du vil seile med? Og vil du dit hvor de skal seile? Du kan la skuta seile dagen etter uten deg, men kanskje var det den eneste sjansen du fikk. Det kan i hvert fall ta lang tid før du får et lignende tilbud igjen. Du kan også velge å hoppe ombord og ta det du får. Hvis det absolutt ikke fungerer kan du alltids stå av i en annen havn. Jeg øver meg i å verdsette de tingene som føles lette. De tingene som bare kommer. Ofte tenker jeg at det nok sikkert er noen haker ved det. Det må jo være noe galt når det føles så lett. Men hvem er det som sier at det er sånn? At alt skal være en kamp? Hvorfor ikke bare ta i mot de gavene som universet skjenker meg? Det er nok som er vanskelig.

Jeg har de siste årene vært på vei ut av byen. Mentalt på vei. Det var bare det at jeg savnet en å gjøre det med. En partner-in-crime. Men etter en del år som single i byen hadde jeg faktisk besluttet meg for at jeg nok bare måtte hoppe alene. Det var kanskje ikke helt realistisk å satse alt på å møte en på Blågårdsgade som også var helt klar til å rive røttene opp fra stenbroen. Men så likevel… Flere og flere snakker om det. Å bytte byen ut med åpent landskap. Og flere og flere gjør det faktisk også. Og ikke bare på den måten at de flytter tilbake til der de kommer fra når barna deres begynner å kravle opp av barnevogna. Nei, sånn helt på eget initiativ. Og også bybarn som meg.

Første gang jeg møtte Frimand på BAR på Kronborggade på Nørrebro var vi i hvert fall enige om mange ting. Blant annet at ti år i byen var nok. Jeg hadde en førtitallsfrisyre med en victoryroll som ikke ville sitte ordentlig og som gjorde meg nervøs. Rulletobakken som han forsøkte å omdanne til sigaretter gled konstant ut av hendene på ham og ville helst forbli løs tobakk. Etterpå har han fortalt meg at han forstod at jeg likte ham da jeg hadde vært på toalettet og tatt victoryrollen ut. Knapt to år etter at vi møttes midt i det København vi begge elsker, men var ferdige med at bo i, har vi så tatt det store første fysiske skrittet mot livet på landet.

Så nå er vi her. På Friland. I en 14 kvadratmeter stor skurvogn med det meste av det vi eier oppmagasinert i en blå skipscontainer i hagen. Og det er sommer og tiden flyr og vi har flere prosjekter enn vi har rekker, enda vi har bestemt oss for å vente med husbyggeriet til neste sommer. Frimand har allerede fått nok oppgaver lokalt. For det meste går han og renoverer et gammelt stråtekket bindingsverkshus nede i Mols bjerge, sammen med en annen snekker fra Friland. Jeg pendler fortsatt til København for å tjene noen ståler som handicaphjelper. I mellom vaktene prøver jeg å finne tid til å arbeide med en bok om mitt gamle kollektiv Maos Lyst som blir 50 år neste år; er Danmarks eldste kollektiv og et ekte barn av 1968.

Når vi begge er på Friland prøver vi mest av alt å bare få ro. Lande og slå røtter. Merke stillheten og knipe oss i armen hver gang vi tenker at det er en drøm, at det ikke er vårt. For det er det. Og neste år skal vi reise et hus. Er hus vi har ”klunset” som det heter på godt dansk, et gjenbrukshus som vi selv har tatt ned sammen med gode venner. Det er timberframen, den bærende trekonstruksjonen, vi har tatt vare på fra det gamle huset som stod i Hornbæk på Nordsjælland. Timberframe er den amerikanske formen for bindingsverk. Huset vi skal bygge blir et hus av tre med tre på. Trebjelker som bærende elementer, treplater med rørvev og leirpuss som innervegger, trefiber- eller hampisolering, plankevegger utenpå og tak av planker eller tresponer. Fundamenteringen er vi ikke sikre på ennå, men vi vil i hvert fall så vidt mulig unngå å støpe sement. Det er et viktig prinsipp for oss å forsøke å lage et hus som kan forsvinne med tiden, hvis menneskene ikke lenger har bruk for det. Så kan det forgå, uten at det ligger igjen bunker med miljøfarlig avfall eller materialer som ikke forsvinner. Det er det minst miljøbelastende for kloden og det sunneste huset for oss å bo i.

Vi bygger et lite hus på cirka 60 kvadratmeter, så vi har masse plass til å dyrke så mye mat som mulig i hagen. Heldigvis har vi mine permakultur-undervisere som naboer, så vi kan få gode råd og inspirasjon og kjøpe planter fra planteskolen de har. Tomten vår; vårt lodd, er litt over tusen kvadratmeter stort. Der blir det plass til både en skoghage med frukt- og nøttetrær, bærbusker og flerårige grønnsaker, en kjøkkenhage med ettårige grønnsaker, massevis av blomster som kan spises av både av oss og av insektene, spiselig hegn som omkranser tomten og boltreplass til både noen høns, et par sneglespisende andebasser, en liten hund og oss selv. Stein på stein, planke på planke og frø på jord. 

Det er dette eventyret jeg gjerne vil dele her på bloggen Permaliv 

 

 

Ingen PVC i vår jord!

I sommer gravde vi ned vann- og avløpsrør til husvognen på Friland, og det var mer tidkrevende enn det burde være. Det var nemlig nesten umulig å oppdrive PVC-frie avløpsrør.

 Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

PVC, populært kalt vinyl, er en av de mest brukte former for plastikk i verden og brukes til alt fra leketøy til avløpsrør. I bygninger er PVC ofte i rør, takrenner, vinduer, kabelbroer, gulv, tetningslister, ledninger osv.

PVC står for polyvinylklorid og inneholder cirka 57 prosent klor. PVC er giftig i alle ledd; i produksjonen, bruken og avskaffelsen. Miljø- og fødevareministeriet her i Danmark anbefaler at man ikke bruker PVC-produkter, men finner alternativer som ikke er farlige for mennesker og natur. Men anbefalingene følges ikke opp med forbud, og derfor brukes PVC fortsatt i stor stil overalt i samfunnet: PVC-produsentene skryter selv av at 40 prosent av alt plastbasert medisinsk utstyr er lavet av PVC, deriblant pustemasker, intravenøsslanger og lignende. 60 prosent av all plast i byggeindustrien er PVC, og PVC brukes til regntøy, gummistøvler, sko, stoler, haveslanger, kjøleskapslister, sportstøy, leketøy, joggesko osv.

Og det finnes fullgode alternativer til PVC plast: Klorinfri plast som PP, som vannrør lages av, eller enda bedre; PVC kan også erstattes med tradisjonelle produkter som leire, glass, keramikk etc. Man kan for eksempel bruke linoleumsgulv, som er laget av linolje, i stedet for gulv av PVC.  

Det tok Frimand en halv dag i telefonen med de fleste av Midtjyllands vann og avløps-forhandlere for å finne et sted som solgte PP avløpsrør. Hos Oldebjerg som holder til utenfor Aarhus (og i Sorø på Sjælland!) fant vi endelig PP-rørene. Selgeren vi snakket med der, fortalte at da PP rørene kom som alternativ til PVC, hadde han forventet at de ville selge 80% PP rør og 20% PVC. Men selv om de klorfrie PP rørene kun er noen få prosent dyrere, selger de stadig stort sett kun PVC rør. Problemet er ofte at det for entreprenørene og håndverkerne kun handler om å vinne et anbud på prisen i kroner og øre, og når kundene ikke vet nok om hvilke produkter som er dårlige, stiller de heller ikke krav om å få mer miljøriktige produkter.

 Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Selv om vi visste at PVC ikke er noe vi vil ha i vårt hjem eller i vår jord, fikk vi oss en innføring i at det kan ta betydelig lenger tid når man vil bygge bæredyktig. Man kan ikke bare kjøre ned i det lokale byggemarked og forvente at de har de produktene man vil bruke.

Så da vi endelig kom tilbake til Friland og kunne leke kloakkmestere med god samvittighet, var vi blitt forsinket. Vi ble nesten ferdige. Men bare nesten: Da Frimand dro tilbake til København var vannrøret og avløpsrøret bokstavelig talt ti centimeter fra å kunne kobles på vognen. Jeg skulle være en uke mer på Friland og gå permakulturkurs, så jeg hadde heller ikke tid til å gjøre det ferdig. Jeg belaget meg derfor på en uke mer med toalettvisitter hos diverse naboer. Men da jeg kom hjem etter første kursdagen, lå vår nabo Jørgen med overkroppen under vognen og monterte det siste. For en god nabo!

På sikt vil vi gjerne gjenvinne næringsstoffene fra vår tiss og lort selv i vår egen hage. Men enn så lenge er det en god nok løsning å koble seg på kloakknettet. Spillevannet ledes nemlig bare et fåtall meter ned til vårt felles rensingsanlegg som vi deler med de andre på fase 3 av Friland. Det er et rotsoneanlegg, hvor spillevannet renses ved hjelp av bakterier som lever på planterrøtter. Helt kjemikaliefritt, selvfølgelig. (Les mer om det her!)

Her har jeg sakset litt av den danske Miljøstyrelsens anbefalinger om PVC (på dansk):

th.jpg
  • Spørg efter alternative byggematerialer til PVC : Det er ikke altid til at se, om en vare er lavet af PVC. Sommetider er plast mærket med plastpilen – et symbol med pilene i en trekant med et nummer indeni, der angiver hvilken type plast, der er anvendt. Er nummeret et tretal, betyder det, at plasten er af PVC. Vær opmærksom på, at symbolet ofte kun gælder emballagen. Det er dog langt fra alt plast, der bliver mærket med plastpilen. Spørg forhandleren, om produktet indeholder PVC eller vinyl. For eksempel fås tagplader og tagrender også af plastmaterialet polypropylen (PP).
  • Efterspørg PVC-frie el-artikler hos din el-installatør : Hos mange el-installatører kan du få ledninger og elkabler i polyethylen (PE). Spørg eventuelt om et elkabel er halogenfrit, da det så også vil være PVC-frit og ftalat-frit. Hvis det ikke er muligt at få PVC-frit, så spørg efter ledninger og kabler uden ftalater.
  • Vælg andre gulve end vinyl : Der findes flere alternativer til PVC-gulve fx trægulve og linoleumsgulve. Linoleum er baseret på linolie, som er en fornybar råvare. Linoleumsgulve kan du få med miljømærket Svanen. Hvis du vil lægge et vinylgulv, så køb et produkt, som ikke er tilsat organiske tinforbindelser og ftalater.

Les mer om PVC her:

Miljøstyrelsen (dansk) 

Greenpeace (engelsk) 

Jeg elsker kimchi!

Det virker ganske farlig. Og ukontrollert. Hva om det er feil bakterier som blomstrer opp? Men stikk hendene i kålen – det kan stort sett ikke gå galt!

IMG_1433.JPG

Etter at jeg bodde en måned i Sør-Korea for et par år siden har jeg savnet kimchien som man får til alle måltider. Koreansk mat en vidunderlig godt og kimchi er sidekicket til hver en rett. Tradisjonelt har hver familie i Korea sin helt egen kimchi-oppskrift. De kan varieres i det uendelige, og hver gang vi åpnet kjøleskapet i det lille huset vi bodde i, i et av Seouls hutong kvarterer, fant vi en ny variant som vår værtinde hadde satt igjen til oss. 

Jeg har lenge laget min egen kombucha, og kan virkelig merke at det er godt for meg. Endelig har jeg tatt mot til meg og laget min første dose kimchi. Det virker så vilt, men er egentlig veldig lett. For sikkerhets skyld kjøpte jeg Aarstidernes bok Fermentering, som er full av facts og oppskrifter om fermenteringskunsten og dekker både kimchi, kraut og kombucha.

Jeg holdt meg til den tradisjonelle, men brukte savoykål og glaskål (knutekål på norsk) som hovedingredienser. Jeg lavde den også vegansk/vegetarisk, ved å bruke tang i stedet for fiskesaus i kimchi-pastaen. 

Kål inneholder masse melkesyrebakterier, så kål er en sikker start på en god fermentering. Dessuten har huden vår også masse melkesyrebakterier på seg, med mindre vi dreper disse med desinfiserende håndsprit eller antibakterielle såper. God håndhygiene med mild såpe er godt nok for hverdagssysler som fermentering.

Bakteriekulturene vi dyrker frem ved fermentering er gode for fordøyelsen. I tillegg bryter fermenteringen ned næringsstoffene i maten sånn at de blir lettere å oppta for kroppen. Og best av alt - det smaker skikkelig godt!  

Jeg lagde kimchien i august og etter en ukes tid i fermenteringskrukka var den klar til å spise. Etterpå har jeg oppbevart den i patentglass/norgesglass i kjøleskapet, og den er fortsatt sprød og god nå, tre måneder senere. Det er som å ha sommeren og høsten bevart på glass gjennom vinteren.

 

Midlertidig permanent bolig

Vårt lille stykke land i økolandsbyen Friland på Djursland venter på oss. Imens vi gjør vi oss ferdige med våre byliv i København. Men vi har fått oss et bittelite ventehus!  

 Etter 10 år i byen er vi virkelig klare for å rykke ut. Likevel går det et års tid mer, før vi rykker, for Frimand har en snekkerutdannelse som skal gjøres ferdig først, og en læreplass han ikke vil bytte ut. 

Jeg føler at jeg sitter på hendene.

Men det er ikke helt sant, for jeg bruker mye tid på å forberede meg og utdanne meg til livet som kommer. I påsken og i sommer tok jeg permakultur design certifikat kurset (PDC), som utdanner en til å bedrive permakultur og til å undervise andre i det.  Jeg fulgte også et fire ukers introduksjonskurs til permakultur på nettet: (Intro to permaculture design). Og jeg har skaffet meg en hyllemeter bøker om permakultur og selvforsyning som jeg er i gang med å pløye med igjennom  (…pun not intended!).

Og selv om Frimand og jeg ikke har hatt mye tid til å være på Friland over sommeren, har vi fått gjort en hel del på få uker. I juni fikk vi først demontert polytunnelen som stod på grunden da vi overtok. Det er et drivhus i plastduk, som er relativt billig, men ikke er særlig hyggelig måte å lage drivhus på. Vi bodde i den et par dager før vi besluttet oss for å demontere den og forsøke å selge den. (...Den er stadig til salgs.)

 De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

Som ny på Friland tar det ikke lang tid å oppdage at det er noen som kan hjelpe en med alt. Og etter å ha lett en del på nettet etter en skurvogn/brakke som vi kunne sette opp som midlertidig bolig på tomten, fantes løsningen rett oppe i veien på Friland. Vi kunne overta Theas gamle skurvogn, som har huset henne og familien helt siden de var med til å starte Friland i 2001. Friland kunne også hjelpe med å få den flyttet, for det er en som har en gravemaskin som man kan leie billig. Så etter at vi fikk jekket brakka opp og satt hjul på den, kjørte Theas kjæreste Thomas gravemaskinen med skurvognen på slep ned til sin nye plass i nordeneden av tomten vår.

Den lille grønne skurvognen inneholder en liten entre, et bad med toalett og dusj/bruser og et lite rom på 8 kvadradmeter med kjøkken. Perfekt lite tiny house for oss nå når vi kun kommer på besøk og når vi skal bygge. Og etter at vi er ferdige med husbyggingen tenker vi å beholde den som kontor og verksted.

 Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.

Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.

Gjenbrukshuset

IMG_0054timberframe-dekonstruksjon.jpg

Gjenbruk har alltid vært en stor del av mitt liv, helt fra jeg som purung grunger gikk i pappas avlagte militærtøy, herrebukser fra loppemarked og villmarksgensere. Stålampen som nå står ved siden av skrivebordet mitt har fulgt meg helt fra jeg bakset den med meg hjem fra loppemarkedet på Årvoll skole. Jeg husker godt at mamma ikke var like begeistret for den som jeg var; ”For noe gammelt brannfarlig skrammel!”

Siden har gjenbruk vært det som skapt min stil. Jeg har brukt helger på å tråle loppemarkeder og år på skattejakt i secondhand-butikker i fuktige kjelderlokaler. Det er shopping med god samvittighet. Pengene hjelper alt fra psykisk syke, misbrukere og internasjonale nødhjelpsprosjekter. Å kjøpe secondhand bidrar heller ikke til den forurensende og etisk problematiske tekstilindustri, i hvert fall ikke direkte. Men, det er det fortsatt en del av en shoppingkultur som handler om at man hele tiden skal fornye seg, gjenoppfinne seg selv og utvikle sin stil.

Hvor avhengig jeg var av fortryllelsen ved å dykke inn i en støvete, møllkulestinkende liten gjenbruks, gikk opp for meg da jeg for et par år siden holdt min egen No-Fly-No-Buy i ett år. Altså ingen flyturer og ingen shopping. Jeg avsatte 300 kroner om måneden til det aller nødvendigste. (Og siden jeg bor i kollektiv dekker 1400 kroner alt det nødvendige av mat, dopapir, såpe og lignende.) Med andre ord ingen spontane ”jeg skal bare inn og kikke” butikkbesøk. Hvis jeg manglet et par truser eller tannkrem, kjøpte jeg dem, men ikke noe annet. Det var vilt å bli oppmerksom på, at jeg på sykkelturen hjem, som blant annet går rett ut av shoppinggata Østerbrogade, kikket mer til høyre enn rett frem. Selv om jeg aldri før eller siden har stoppet og shoppet på Østerbrogade, skannet mine øyne etter skatter i vinduene.  

Jeg kan virkelig anbefale en periode med Kjøpestopp for å bli klar over hvor impulsdrevet shopping er blitt for oss. Selv for oss som mener vi er beviste shoppere og som alltid sier ”Nei takk!” til pose, fordi vi har vårt eget handlenett med.

Dette ble en lang omvei for å komme fram til det jeg hadde til intensjon å skrive om, nemlig at jeg nå også har kjøpt et helt hus secondhand, sammen med min kjæreste Frimand. For med gode materialer og gamle håndverkstradisjoner, er det faktisk mulig å ta et hus ned og sette det opp igjen et annet sted. Det var slettes ikke uvanlig før i tiden og jeg kan faktisk huske at min morfar fortalte om den gangen de flyttet da han var barn, og tok huset med seg på hest og kjerre.

Vårt gjenbrukshus er et timberframehus. Man kan tenke seg timberframen som husets skjelett, og veggene og taket bygges utenpå. Grunnkonstruksjonen – timberframen – er høvlede tømmerstokker som hugges til, og tappes i hverandre, uten bruk av verken bolter, skruer eller spiker. Stokkene låses til hverandre med tapper og kiler, som altså kan tas ut så stokkene kan tas fra hverandre igjen. Huset er cirka 34 m2 på grunnplan, med to etasjer.

Huset ble bygget av Jørgen Richter som har arbeidet med timberframing i mange år. Det ble satt opp på hans sommerhustomt på Nordsjælland, på en workshop for noen år siden. Men nå er tomten solgt og de nye eierne så ingen verdi i huset og ville bare ha det revet ned og brent. Heldigvis for oss er Jørgen lærer på Teknisk skole, hvor Frimand utdanner seg til bygningssnekker. Der hadde de snakket om vårt prosjekt med å bygge hus på Friland og så spurte han oss om ikke vi kunne tenke oss å overta huset, mot at vi kunne ta det ned før 1. august.

Så de to siste dagene i juli var Frimand og jeg oppe i Nordsjælland sammen med en flokk frivillige hjelpere, gamle og nye venner, og demontere huset. Det var to lange harde dager, selv om vi også hadde tid til et kveldsbad på stranda lørdag kveld og pauser med både saltmat og søtmat.

Interessant nok var selve dekonstruksjonen av timberframen ikke det største arbeidet. Det hardeste var faktisk å avkle huset all den moderne konstruksjonen og isoleringen utenom selve timberframen. Det tok faktisk det meste helgen. Tømmerkonstruksjonen, som er det eneste vi skal ha med, begynte vi først å ta ned fra søndag formiddag. Mørket innhentet oss før vi fikk lagt de siste stokkene på plass i tre stabler, som nå ligger og venter på fraktmannen som skal kjøre det til Friland.

Vi håper å kunne holde en workshop i timberframing på Friland neste år, når vi skal sette huset opp igjen der. Vi tenker å utvide konstruksjonen i den ene enden, så vi får et overdekket uterom. Er vi heldige får vi Jørgen med som instruktør. Hvis du er interessert i å komme på mailinglisten om kommende oppgaver og workshops i forbindelse med vår etablering av hus og hage på Friland, så skriv en mail til meg!

Workshop i Timberframing

IMG_9543 copy.jpg

Vil du være med å redde et timberframe-hus fra at blive til brænde? Kom med på dekonstrueringen af vores kommende Frilands-hus og få en introduktion til timberframing! 

Hvornår? 30.-31. juli

Hvor: Hornbæk i Nordsjælland

Du giver: din tid og din muskelkraft  

Du får: en grundlæggende forståelse for timberframekonstruktion, god mad og godt selskab – og ekstra store muller…

Vi får: hjælp på vejen til at bygge et bæredygtig hus i økosamfundet Friland på Djursland

Vil du med? Send en mail til jesperfrimand@gmail.com

Huset der skal demonteres er sat op af Jørgen Richter for nogle år siden. Jørgen er lærer på teknisk skoles bygningssnedkerlinje og har arbejdet med timberframekonstruktion i mange år. Huset står på hans sommerhusgrund i Hornbæk som han nu har solgt. Desværre for dem, ser køberne ingen værdi i huset, og vil rive det ned og brænde det. Derfor har Jørgen besluttet at sælge det til os – mod at vi tager det ned inden den 1. august. Heldigvis har den bedste instruktør på holdet, fordi Jørgen også selv vil være med på dekonstruktionen.

Hvem er vi: Tonje Eliasson er journalist og fotograf med en gennemgående interesse for bæredygtig udvikling. Hun er desuden nyfrelst permakulturist og har lige afsluttet certifikatkurset i permakulturdesign. Frimand Christensen (tidligere kendt som Jesper Frimand) er bygningssnedkerlærling i Byggeselskabet Maj og knallertbølle. Sammen er vi kommet frem til at vi vil flytte på landet og har været så heldige å få en grund i økosamfundet Friland på Djursland. Friland er et levende laboratorium for bæredygtig byggeri. Vi ønsker at bygge et hus med så lidt processerede materialer og så få store maskiner som mulig. Desuden er vores mål at være gældfrie, og vise at man kan bygge et godt lille hus uden alt for mange nuller bag tallene. 

Mere om timberframing:

Timberframe er en særlig form for tømmerkonstruktioner, hvor de enkelte dele er tappet sammen, som vi også kender det fra traditionelt bindingsværk. I Timberframekulturen er de traditionelle teknikker udviklet til et nutidigt håndværk af meget høj kvalitet og finish.

Huset der skal tages ned er ikke stort. Grundfladen er på omkring 35m2. Det er kun grundkonstruktionen i timberframe som vi skal tage ned. Pladerne og taget tages ned inden weekenden. 

http://www.dr.dk/tips-fra-dr/tips-og-raad/Friland/info-om-heltommer-konstruktioner.htm

http://www.tfguild.org/faq/basics     

Vil du med? Send en mail til jesperfrimand@gmail.com